Vold er fremdeles ikke hovedårsaken!

For litt over to år siden skrev vi dette innlegget der vi pekte på at vold ikke er hovedårsaken til at barn blir fratatt foreldrene sine. Vi har fått henvendelser på om vi kunne legge ut oppdaterte tall, og disse kommer her. Om dere sammenlikner med den gamle tabellen vil det være et og annet desimaltall som er endret - dette er fordi jeg denne gangen har regnet ut prosenttallet uten å runde av antallet saker totalt slik jeg gjorde sist.


Jeg har også laget en forenklet oversikt der jeg har slått sammen noen av kategoriene slik at det skal være lettere å se tallene ut fra hva som er klassisk omsorgssvikt og ikke. Her har jeg delt opp i følgende kategorier:

  • «Klassisk omsorgssvikt» - Dette er det de fleste av oss normalt ser på som omsorgssvikt ? og det de fleste tenker på når barnevernet snakker om omsorgssvikt. Det er også det barnevernet oftest fremstiller som hovedårsaken til at de overtar omsorgen for barn. Det vil si: Vold i hjemmet, foreldrenes rusmisbruk eller kriminalitet, at barnet er utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller vanskjøtsel. Fordi det er et grenseland her har jeg satt kategorien «høy grad av konflikt hjemme» som en egen rad rett under ? men sistnevnte bør aldri brukes uten at det har vært god og kompetent veiledning inne i familien.
  • «Manglende foreldreferdigheter eller barnets relasjonsvansker» - Her er de forholdene der synsingen er høyest, og kvalitetskontrollen lavest. I disse tilfellene er du helt prisgitt kompetansen, empatien og erfaringsnivået til de barnevernsansatte du har med å gjøre.
  • «Foreldrenes psykiske problem / lidelser» - Dette er en annen kategori som er ullen. For det er vel i disse sakene vi ser enkelte tilfeller vi har hatt i media, der mor/far/begge er «lettere psykisk utviklingshemmet», tidligere psykisk sykdom osv.
  • «Foreldrenes somatiske sykdom» - Her snakker vi altså om foreldrenes fysiske sykdom. Her kan det være litt både og, og dette er en kategori jeg har sett alt for få saker til å kunne gjøre meg opp noen mening.
  • «Barnets adferd eller rusmisbruk» - Her spør jeg meg: Hva slags veiledning er forsøkt? Hvor kompetent har denne veiledningen vært? Og er foreldrene så ute å kjøre i forhold til sine egne barn her at det å plassere barna på institusjon eller fosterhjem (sannsynligvis førstnevnte) er bedre for barna?
  • «Barnets psykiske problemer / lidelser eller nedsatt funksjonsevne» - Igjen spør jeg: Hva slags veiledning er forsøkt? Hvor kompetent har denne veiledningen vært? Dersom det f.eks. gjelder et barn innenfor autismespekteret ? har foreldrene da fått veiledning fra noen som forstår seg på autisme, eller har de fått veiledning fra en med bachelor i barnevern og ekstra utdannelse i veiledning?
  • «Barnet mangler omsorgsperson» - Denne er ganske grei. Er foreldrene døde eller borte må barnevernet inn. Her kommer også barn som kommer som flyktninger inn. Forhåpentligvis finnes det slektninger som kan ta seg av barnet slik at traumene blir minst mulig. 
  • «Andre forhold ved familien / foreldrene / barnets situasjon» - Her er det naturlig nok umulig å uttale seg om hva slags andre forhold det er snakk om.

 



 

Det vi ser av denne tabellen er at prosentandelen omsorgsovertakelser basert på klassisk omsorgssvikt stiger. Dette ser jeg på som positivt - det er tross alt slike saker barnevernet egentlig er til for. Det som er skremmende er at også andelen som faller inn under de såkalte "manglende foreldreferdighetene" også stiger. Her mener jeg at barnet stort sett blir utsatt for større traumer ved å bli fratatt foreldrene sine enn å bli boende i et hjem der omsorgen ikke er optimal. Andelen under foreldrenes psykiske problem eller lidelser har også sunket kraftig. Hvorfor vet jeg ikke...

Det som er sikkert er at frem til man får fjernet Det tilknytningsfremmende prinsipp fra barnevernsfaget og frem til man må begynne å veie eventuelle traumer opp mot hverandre, så vil vi fremdeles ha en mengde saker der barn er blitt fratatt foreldrene sine på sviktende grunnlag.

Vil du se råmaterialet til tallene, så finnes dette på denne linken til SSB.

//henrik

Se resten av innleggene våre om barnevern her!

 


 

 

Hetsen mot barnevernet

Barnevernsdebatten har rast i mediene siden en rekke fagfolk kom med en bekymringsmelding om barnevernet sommeren 2015. Etter dette har flere aviser og andre medienettsteder kommet med kritikkverdige enkeltsaker og systemkritikk av barnevernet i både nyhetsartikler og ledere; Glassjenta, Erik og Natasha-saken, saken om Gro Mikalsen vs barnevernet i Bydel Bjerke, Sylvia og Trond-saken, og nå har det også blitt avdekket at det er blitt begått brudd på barnevernloven og FNs barnekonvensjon i 89% av sakene i Oppland-området Land.

Barnevernet har i liten grad hatt ørene oppe for kritikk. I enkeltsakene har barnevernets representanter skjult seg bak taushetsplikten, og på mer omfattende systemkritikk har BUF-etats direktør Mari Trommald både anklaget meningsmotstanderne for å "snakke med utestemme" og - i god, gammel barnevernstradisjon brukt argumenter om barn som vokser opp i rus, vold og seksuelt misbruk som hovedårsak til at barnevernet ikke kan kritiseres. For selv om tallene begynner å bli godt kjent etter at vårt blogginnlegg "Vold er ikke hovedårsak til at barnevernet fratar barna foreldrene deres" tok en titt på SSBs åpne statistikksider, og sannheten bak tallene har spredt seg, så klamrer altså de som mener at det ikke er noe som helst kritikkverdig i barnevernet til vold/rus/seksuelt misbruk-halmstrået - sist i et blogginnlegg fra en anonym barnevernpedagog.

 


Mari Trommald har aldri sagt dette i offentlig debatt, men jeg mistenker at hun tenker det.
Foto: Trond Solberg/VG. Bildet er brukt under henvisning til Åndsverkslovens §22
 

Og all kritikk blir av en eller annen grunn sett på som hets av barnevernet.

Jeg skal ikke underslå at det er en god del faktisk hets av barnevernet der ute i de sosiale mediene. Innlegg som navngir enkelte saksbehandlere, innlegg som truer enkeltmennesker og innlegg som truer familiene til enkeltmenneskene. Det er hets. Å lage en nyhetssak om mennesker som har mistet barna sine på særdeles svakt grunnlag eller systemkritikk av et barnevern der det eksisterer svært uheldige dobbeltroller er ikke hets.

Bakgrunnen for den faktiske hetsen tror jeg er todelt, og jeg skal ta for meg begge grunner her:

1: Barnevernets "vi gjør aldri feil, men vi kommer aldri til å forklare hvorfor vi mener det"-holdning skaper sinne blant foreldre som har blitt fratatt barna sine på svakt grunnlag. Og vi ser at feil skjer fordi vi har dyktige journalister som setter søkelyset på enkeltsaker, og vi vet at for hver enkeltsak som kommer frem i media, så er det flere saker som ikke kommer frem der familier er blitt like urettferdig behandlet. Når barnevernets representanter på lokalnivå nekter å kommentere en sak, ikke en gang når spørsmål er formet på generelt grunnlag, så reagerer folk. Når barnevernets representanter på statsnivå er like lite interessert i å innrømme at feil skjer litt for ofte, så reagerer også folk.

2: Og så har vi de som hetser. Og, ja - det er som den anonyme barnevernspedagogen sier i innlegget sitt: "vaksinemotstandere, konspirasjonsteoretikere og chemtrail-fantaster er sammensauset i grupper der hatet mot barneverntjeneste, og samfunnet, står sterkt".

Men er det så vanskelig å forstå hvorfor det er slik?

Forskning viser at når man ikke stoler på systemet, så blir man mer åpen for konspirasjonsteorier. Og jo mer personlig rettet det er, jo større blir mistroen til hele systemet. Og når man da møter på en barnevernpedagog som fremstiller negative enkelthendelser som hverdagen, setter egne diagnoser på foreldre eller barn som han eller hun ikke er kvalifisert til å sette, leier inn en sakkyndig psykolog med tette bånd til barnevernet, for så å ta saken til fylkesnemnda med en advokat som har fått god tid på å forberede seg mens du som forelder sitter med en advokat som får en fastpris for oppdraget uansett størrelse på saksmappa og timer brukt, så er det faktisk lett å tape saken - og troen på systemet. Og man blir sint. Man tenker dialoger mot barnevernet hele dagen, og man må være ekstremt våken og sterk for å ikke havne i fella der man tenker at barnevernet er en milliardindustri der staten profiterer på å stjele barn.

Jeg tror mye av den faktiske hetsen mot barnevernet kunne vært unngått om barnevernet hadde fulgt loven, nærmere bestemt

"Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser."

Mye av den faktiske hetsen kunne også vært unngått dersom barnevernet sluttet å forsvare seg med at det sjelden skjer feil, og at kompetansen er høy - for det er den faktisk ikke. Det er lite i utdanningen som tar for seg barn med ADHD, autismespekterdiagnose eller Tourettes. Jeg vil gjette på at kunnskapen er like liten på en del andre diagnosebilder. Det er lite som tar for seg viktigheten av biologisk tilknytning, og forskningsresultater som forteller at barn som vokser opp i hjem der forholdene ikke er optimale klarer seg bedre enn barn som vokser opp i fosterhjem, blir ignorert.

Det skjer rett og slett for mange feil der barn blir fratatt foreldrene sine på alt for svakt grunnlag. Og det er det som er hovedårsaken til hetsen. Både den virkelige hetsen, og den generelle kritikken som barnevernet tolker som hets.
 


//henrik//

Les alle våre saker om barnevern her.
 

Nei til X-Games! Hilsen Arbeiderpartiet

Oslo Kommunes byråd - eller "byregjering" som de selv foretrekker i all sin beskjedenhet - kliner til igjen og viser at de hverken har forstått markedsverdien i X-Games, eller at skateboarding faktisk er den bredeste breddeidretten vi har, og sier dermed nei til X-Games i Oslo. For i god sosialistisk ånd er det kun organisert idrett der man betaler medlemsavgifter inn i et byråkratisk system som er breddeidrett.


Ingen Big-Air-konkurranse i Oslo denne vinteren. Hilsen Byrådet.
Heldigvis ser det ut til at konkurransen blir arrangert på Hafjell i stedet.
(Foto: Tim Wiel, FreeImages.com)

Etter fjorårets X-games fikk vi en ny fantastisk skatehall på Filipstadkaia, en hall som neppe hadde kommet opp uten X-Games. Denne hallen er i bruk daglig, for de som har lyst til å komme. Etterbruksverdien er enorm! I tillegg er verdien for Oslo og Norge mht markedsføring også enorm. I forhold til kostnad får vi enormt mye tilbake for X-Games i forhold til OL.

Vi kunne bygget opp et momentum som ville gitt Oslo et løft mht turisme, og alle inntektene derfra.

Men, nei. Uorganisert ekstremsport arrangert av private elere (ESPN) er skumle saker for folk som sitter fast i gamle forestillinger og tanken om at Staten helst skal kontrollere hver eneste lille bit av hva vi gjør. Skatere har dessuten alltid vært litt skumle for AP, så skumle at de forbød sporten i sin tid...

Heldigvis har vi en regjering (og det er langt fra alt jeg er enig i mht regjeringens utspill) med støttepartier som tar ansvar, og i alle fall sørger for at Slopestyle og Big Air blir arrangert i Norge - om enn ikke i Oslo. For Oslo er rødt, og det skal merkes på at individuelle tanker og uorganiserte hendelser helst ikke skal finne sted alt for mye...

 

MINOLTA DIGITAL CAMERA
(Foto: Chris Blum, FreeImages.com)
 

//henrik//


#X-Games #xgames #xgamesoslo #skating #skateboard #snowboard #bigair #slopestyle #byregjering #oslo #byråd #skur13

Skam dere! Et åpent brev til Bydel Bjerke

Åpent brev til gruppelederne i Bydel Bjerke:

  • Bjørn Arvid Lundberg (AP) - leder av Bydelsutvalget
  • Torstein Winger (AP)
  • Ine Mari Molteberg-Bøhn (H)
  • Jørn Kveseth (FrP)
  • Kristoffer Robin Haug (MDG)
  • Geirmund Jor (SV)
  • Jon Werner Sandven (Rødt)
  • Siv-Lise Bendixen Stærk (V):

 

Dere føler dere trakassert av Dagbladet etter avsløringene om Bydel Bjerke. Skam dere!

Hvordan tror dere Gro Mikalsen føler seg etter å ha møtt en del av administrasjonen i bydelen? Hvordan tror dere fostersønnen hennes med Downs Syndrom og Autisme har det, plassert på institusjon, og som knapt får møte den som har tatt vare på ham og gitt ham all den omsorgen han trenger?

Hvordan tror dere Lars og Jonas på Villa Eik har følt det de årene dere har hatt "omsorgen" for dem i Villa Eik? Ja, jeg skriver "omsorgen" i anførselstegn, for dere har jaggu ikke sørget for mye omsorg. Men de kan ikke fortelle om det selv. Er det det dere har skjult dere bak?

Hvordan føles det å sende ut en pressemelding der dere rett ut lyver når dere skriver: "I den omtalte fosterhjemssaken er tilsyn med bydelen avsluttet uten merknader fra Fylkesmannens side."? For fylkesmannen forteller at konklusjonen tidligst er klar i slutten av juli. Hvordan føles det å bli tatt i ren løgn? Ikke valgkampløgn - der har dere nok erfaring fra tidligere - men ren, blank løgn i en pressemelding der dere syter over å ha blitt trakassert.

Og når dere blir tatt i løgn, så faller dere tilbake til det vi er vant til å høre fra dere: Ingenting.

Skam dere!

For i stedet for å ta ansvar skylder dere på at alle andre tar feil. Fylkesmannen. Helsetilsynet. Advokater. Autismeforeningen. Pårørende. Internrevisjonen. UNICEF. Ansatte. Tidligere ansatte. Alle tar feil, dere har rett. Er det sånn dere ser det? Det grenser mot narsissisme, og jeg vil anbefale at dere bestiller en utredning. Raskt. Og dere kan ta med dere bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen.

Dere politikere er valgt av folket for å tjene dem. Dersom det blir for tøft kan dere trekke dere når som helst. En autist kan ikke trekke seg fra å være autist. En pleietrengende kan ikke trekke seg fra å være pleietrengende. De har ikke noe valg, men det har dere. Dere kan trekke dere dersom det blir for tøft å stå til ansvar for deres egne handlinger. Eller dere kan ta grep.

Men jeg tror ikke dere gjør noen av delene. Jeg tror dere sitter der trygt. Noen med håp om å nå høyere i sin politiske karriere, andre av bedagelighet. For når dere lukker øynene tviler jeg på at dere hører skrikene fra de neglisjerte brukerne. For den jobben er det noen andre som har. Det får være deres problem...
 


Bilde: FreeImages, Martin Walls

//henrik//

PS! Heldigvis finnes det også redelige politikere som er klar over oppgaven de er satt til. Freddy de Ruiter fra AP er en slik. Vi er kanskje politisk uenige om mye, men hans engasjement i denne saken fortjener honnør.

Barnevern i Stortingets spørretime



 

Noen ganger må det større skandaler til før vi ser noe politisk engasjement. En slik skandale er de forferdelige forholdene autister som lider under "omsorgen" fra barneverntjenesten i bydel Bjerke, som ble avslørt av Dagbladet i starten på dette året (liste over alle artiklene ligger i faktaboks i denne artikkelen). Aller først må jeg rette stor honnør til journalistene som uredd jobbet med denne saken. Jeg vet fra kilder i avisen at det ikke alltid var like enkelt å jobbe med et tema som legger barnevernet og omsorgsdelen av denne bydelen under press.

Deretter vil jeg gi Arbeiderpartiets representant på Stortinget, Freddy de Ruiter, honnør for å ha engasjert seg. Det ser ut til at politisk engasjement som setter barnevernet i et kritisk lys kun skjer når det er en politiker som har sett at ting ikke fungerer som det skal. Dette skjer ikke så ofte, derfor er det så viktig at engasjementet er så lidenskapelig som de Ruiter har vist i denne saken. Jeg er kanskje uenig APs politikk, men de Ruiter har vist seg som en hederlig politiker i sin systemkritikk.

Sist, men ikke minst vil jeg også gi statsråd Solveig Horne honnør for å ha tatt tak i kompetansemangelen i barnevernet. Nå gjelder det bare at det blir fulgt opp både av denne og fremtidige statsråder.

 

Onsdag 11. mai 2016 stilte Freddy de Ruiter følgende spørsmål til statsråd Solveig Horne i Stortingets spørretime:

Statsrådens svar var positivt:

Legg merke til at hun forutsetter at barnevernet samarbeider med andre etater med relevant spesialistkompetanse. Et håp er jo at enkelte barnevernkontorer nå slutter å overkjøre satte diagnoser. Dette bør også Inga Marte Thorkildsen få med seg, og slutte å mistenkeliggjøre diagnosebarn til å egentlig være utsatt for omsorgssvikt. Og til dere som møter, eller er i systemet: Henvis til Hornes ord her umiddelbart dersom dere opplever at det skjer.

Solveig Horne fortsetter:

Forskning fra NOVA 2011 viser at ansatte i barnevernet opplever det som utfordrende å vurdere omsorgsevnen til foreldre som har barn med en funksjonsnedsettelse, og som til tider har svært store omsorgsbehov. Foreldre kan ha svært gode omsorgsevner, men kan oppleve at de ikke strekker til fordi de ikke får god nok hjelp fra det offentlige til å håndtere sine særlig krevende omsorgsoppgaver. Andre foreldre vil av ulike årsaker ikke ha tilstrekkelig omsorgsevne til å ivareta sine barns behov. Ansatte i barnevernet opplever at det kan være vanskelig å skille disse ytterpunktene fra hverandre, og at det er særlig krevende å forholde seg til saker som ligger i gråsonen mellom disse.

Jeg har gitt direktoratet, Bufdir, i oppdrag å utrede et kvalitetssystem som gir tydelige føringer både for barnevernets gjennomføring av undersøkelser, valg av tiltak og oppfølging av disse. Bufdir har også fått i oppdrag å utrede barnevernstjenestenes kompetansebehov.

Videre har Bufdir laget en nettressurs om barnevernets arbeid med barn med funksjonsnedsettelser. Hovedmålet med denne informasjonen er å gi hjelp til å kunne skille mellom symptomer på omsorgssvikt og funksjonsnedsettelse. Nettressursen har overskriften «Omsorgssvikt eller funksjonsnedsettelse?»

Direktoratet vil også, i samarbeid med Helsedirektoratet, lage en digital veileder om barn og unge med nedsatt funksjonsevne i barnevernet. Veilederen, som er rettet både mot barneverns- og helsesektoren, er planlagt ferdigstilt i 2017.

Det er også i Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem gitt veiledning om hvordan barnevernstjenestene skal legge grunnlag for god omsorg for fosterbarn med funksjonsnedsettelser. Stortingsmeldingen «Trygghet og omsorg ? Fosterhjem til barns beste», som ligger til behandling her i Stortinget nå, omhandler bl.a. rekruttering av hjem til barn med funksjonsnedsettelser. Her understreker vi at fosterforeldre for barn med funksjonsnedsettelser har et særlig behov for mye tettere oppfølging, slik at de kan bli gode og stabile fosterhjem. Vi peker også på at det er behov for retningslinjer for forsterkningstiltak, med en særskilt omtale av støttetiltak, for å sikre større likhet og forutsigbarhet i rammevilkårene til fosterhjem som har omsorg for barn med funksjonsnedsettelser.

Avslutningsvis vil jeg si meg enig med spørsmålsstilleren i viktigheten av at barnevernets utredninger holder en høy faglig standard. Feil vurderinger i denne fasen vet vi kan få alvorlige konsekvenser for det enkelte barn, og jeg har lyst til å understreke viktigheten av at barnevernet har gode samarbeidsrutiner med andre etater som er viktig i dette arbeidet.

Dette er strålende nyheter som er opptatt av den gjeldende kompetansemangelen i barnevernet! Det er også det nærmeste vi har sett av en innrømmelse fra offentlig hold at kompetansemangelen finnes! Hører du, Mari Trommald? Det er fullt mulig å innrømme dette uten å miste ansikt!

 

Freddy de Ruiter følger opp med:

Jeg synes det var mye oppløftende i statsrådens svar.

I dag har jeg med meg to gjester. Jeg har med meg en mor og en fostermor, som har to ungdommer med omfattende utfordringer, bl.a. autisme. Dette er pårørende som har møtt systemet på en ganske brutal måte, for å si det forsiktig. Den ene fostermoren er kjent fra den såkalte Bjerke-saken. Det som i hvert fall jeg og andre opplever når vi jobber med disse sakene, er et barnevern som veldig fort går i lås, og som har liten evne til å snu når en først har bestemt seg for noe, selv om avgjørelsene er gale. Så spørsmålet er om statsråden vil se på om det er mulig å lage systemer som gjør det mulig å kvalitetssikre barnevernet på et tidligere tidspunkt også når en gjør gale vurderinger ? for det vil en kanskje alltid komme til å gjøre ? istedenfor at disse menneskene blir dratt gjennom mange rettsprosesser, med de lidelser det påfører.

 

Solveig Horne:

Det er viktig, uten at jeg kan gå inn i den enkelte sak, at barn og foreldre som trenger hjelp fra barnevernet, og også fosterforeldre, som tar på seg et utrolig viktig arbeid, blir møtt med respekt og får den oppfølgingen og veiledningen de har krav på, for å gi barna de har et ansvar for, trygge, gode hjem. Vi ser dessverre at de i enkelte kommuner ikke er flinke nok til den oppfølgingen og veiledningen som faktisk er et kommunalt ansvar å utføre. Derfor ligger det også i fosterhjemsmeldingen som ligger til behandling nå, mye tydeligere og klarere retningslinjer for kommunene, der vi nå skal lage faglige anbefalinger om hvordan kommunene skal følge opp den enkelte fosterfamilie, slik at de kan gi barna stabile, gode hjem.

Det er viktig å understreke at dette arbeidet foregår ute i kommunene, og det er viktig at kommunene og kommunepolitikerne setter barnevern på dagsordenen og påser at barnevernet i deres kommune følger den plikten ifølge loven som de skal gjøre i barnevernssakene i kommunen.

 

Freddy de Ruiter:

Jeg er glad for at statsråden rister litt i lokalpolitikerne her, for jeg tror det er så ymse når det gjelder kompetanse og vilje til å gå inn og gjøre en tilstrekkelig god jobb. Det viser jo en del av disse sakene.

Noe annet som er svært bekymringsfullt, kanskje særlig overfor disse barna som har spesielle utfordringer, og som kanskje også til dels mangler språk, er jo at de i liten grad blir hørt i disse prosessene. Igjen bruker jeg Bjerke-saken som eksempel, der barnet overhodet ikke er blitt forsøkt hørt selv om lovverket sier at en skal ta i bruk alternativ, supplerende kommunikasjon for å høre barnet eller ungdommen det gjelder.

Hvordan kan en sikre at barnevernet så godt de kan prøver å få hørt alle barn, men særlig disse barna, i disse prosessene? Det er dessverre ikke alltid tilfellet.

 

Solveig Horne:

Barns rett til å medvirke i sin sak og til å bli hørt er blitt styrket av et enstemmig Storting. Det er inne i loven, og det er opp til kommunene å følge den loven. Barn skal høres og medvirke i sin sak. Har ikke kommunen gjort det, har de heller ikke fulgt loven. Det er da det er viktig at vi har et tilsyn, som Fylkesmannen, som fører tilsyn med kommunene, hvis det er brudd på loven, og det er da det er viktig at kommunepolitikerne setter dette på dagsordenen og etterspør hvordan kommunen jobber når det gjelder barns medvirkning og om barn blir hørt. Dette er et tema som vil bli tatt opp.

Så er det viktig at de familiene eller de barna som har spesielle utfordringer, blir godt kartlagt, at de får den hjelpen de skal få. Ofte ser vi at det er utfordringer mellom barnevernstjenesten og psykisk helsetjeneste eller spesialisthelsetjenesten. Helseministeren og jeg har nå sammen tatt grep for å få på plass et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og barnevernet. Det er viktig at det blir gjort også ute i kommunene.

Kilde: Referat fra Stortingets spørretime, 11.05.2016

Dette er nye takter fra et politisk system som ukritisk har stått bak barnevernets mange feilslåtte vurderinger. Ikke minst er dette gledelig for alle de som har barn som har diagnoser. For dette vil jeg tolke til at barnevernet (og deres sakkyndige) ikke kan overstyre en diagnose fra spesialisthelsetjenesten, og at man har rett til å få kompetente hjelpetiltak. Nå gjenstår det bare å se at det blir gjennomført!

//henrik//

Bildene fra Stortinget og portrettbildet av Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter: Bildekilde: Stortinget/Terje Heiestad og Stortingets flickr-konto

Portrettbildet av Statsråd Solveig Horne: Bildekilde: Regjeringen/Ilja C. Hendel

 

PS! Det er mange saker, spesielt når det gjelder barnevernet, som vi kommenterer uten at det blir noe blogginnlegg av det. For å følge med, og eventuelt være med på debatten: LIK OSS på Facebook. Der kommer det stadig vekk kommentarer og skråblikk på medieoppslag, og vi ønsker også at folk deltar i debatten - enten man er for eller mot vårt standpunkt. 

 





 

Norsk logikk

Dette er et glimrende eksempel på ekte norsk politisk logikk:



 

Vi støtter kampen til damperne. Jeg har vært røykfri i 2 1/2 år uten tilbakefall pga e-sigaretter. Når Preben Aavitsland forteller at e-sigaretter ikke virker i VG, så kan jeg med hånda på hjertet si at han ikke vet hva han snakker om

Vil du vite mer? Ta turen over til Norsk Dampselskap sine nettsider. De har også en glimrende gruppe på Facebook.

Dette innlegget er ikke på noen måte sponset. Jeg mottar ikke varer eller andre gjenytelser fra hverken Norsk Dampselskap eller butikker som selger e-sigaretter, og utstyr.

 

//henrik

 

#esigaretter #røykeslutt #damping #aavitsland #norskdampselskap

Rocken er død. Hilsen by:Larm. - en reaksjon.

Her om dagen leste jeg denne saken, og startet på en kommentar til den. Den ble så lang at jeg poster den her i stedet... 

Første gang jeg fikk vite at rocken er død var tidlig på 90-tallet. En HouseDJ kom med påstanden om at house er den nye rocken, og at house og techno nå sto foran 30-40 år med total dominasjon. Grungen var rockens siste dødsspasme. Om han hadde tatt for mye av ett eller annet han ikke hadde godt av vet jeg ikke, men jeg tror han faktisk mente det i fullt alvor.

I dag gjør by:Larm gjør sitt beste for å late som om Norges største musikksjanger basert på antall utøvere, og samtidig Norges mest eksporterte musikksjanger, ikke eksisterer.

Som bookingansvarlig på Skuret gjennom nesten 2 år (September 2013 - Juni 2015) opplevde jeg at 9 av 10 mailer jeg fikk var fra band som plasserte seg i den store sekkebetegnelsen "punk-hardrock-metal". Og det er MANGE vanvittig gode band der ute, som både er nyskapende og instrumentalt dyktige. At musikere som dette gang på gang blir forbigått i alt som heter media i Norge er en skam. Det er ingen som blir så stemoderlig behandlet som norske rockemusikere i norske medier, enten det er radio, tv eller nettaviser. Jeg har sett mange band som burde stått på adskillig større scener enn Skuret, eller John Dee for den saks skyld - men som aldri får sjansen til å nå ut til et nytt publikum fordi norske medier er totalt uinteressert i å både lytte til dem, anmelde albumene deres eller spille dem på radio/tv. Og ender opp med å fortsette å spille for 50-200 lyttere på små konsertpuber rundt omkring.

I desember, i løpet av to dager, så jeg noen av de største pionerene innenfor metalen. Motörhead med nylig avdøde Lemmy i front delte scene med Saxon og Girlschool i Spektrum den 3. desember. Dagen etter sto thrashpionerene Slayer på Sentrum Scene sammen med co-pionerer Anthrax og norske CVLT. Jeg saumfaret nettavisene for å finne omtaler av konsertene. Ingenting! Nada! Derimot sto det om Stephen Ackles, Marcus og Martinus, Gaute Grøtta Grav, Vinz og, selvfølgelig, siste sladder om Kim og Kanye. Hvor mange av dagens band har Slayer og Anthrax som inspirasjonskilder? Hvor mange har oppgitt Stephen Ackles som inspirasjonskilde?

Bare for moro skyld søkte jeg på aktive metalfestivaler i verden (da har jeg altså kun tatt med rene metalfestivaler, ikke rockefestivaler eller mix, som f eks Roskildefestivalen). Årlig arrangeres det 250 rene metalfestivaler i verden; 4 i Afrika, 20 i Midt-Østen, Asia og Oseania, 175 i Europa og 51 i Amerika. Det er ganske godt gjort for en død sjanger. Og i Norge er det altså 6 aktive rene metalfestivaler årlig. Da er ikke nyrevitaliserte Norway Rock Festival tatt med.

  • Southern Discomfort i Kristiansand har drevet på siden 2003.
  • Tons Of Rock i Halden har bare et par år på baken, men ser ut til å kunne bli Norges største metalfestival.
  • Inferno i Oslo er nok mest kjent av de norske festivalene internasjonalt, og har drevet på siden 2001. Metalturister fra hele verden kommer for å oppleve denne festivalen hver påske.
  • Karmøygeddon i Haugesund har drevet på siden 2004.
  • Blastfest i Bergen er også en ny festival med bare et par år på baken, men før det var Hole In The Sky Bergens metalfestival fra 2000-2011.
  • Trondheim Metal Fest har 5 år på baken, og ser ut til å bli større år for år.

Hvordan kan en "død sjanger", som i Norge ikke får medieomtale i det hele tatt, holde liv i disse festivalene?

Vil du sjekke ut ny norsk rock/punk/hardrock/metal, så har jeg en gjeng med band som det kan være verdt å starte med. Men jeg ber deg: Liker du musikken? KJØP den! Streaminginntekter er så og si ikke-eksisterende for små band. Om du spiller skiva til f eks Images At Twilight hele tiden gjennom en hel måned på Spotify, så er det helt andre artister som tjener penger - ikke Images At Twilight.
(For å ikke bli beskyldt for å mele min egen kake er det heller ikke i dette blogginnlegget noen annonselinker. Det er heller ikke linker til band der jeg har skrevet tekster eller musikk)

Trollfest
Dette er nok det største bandet på denne listen. True Norwegian Balkanmetal forteller vel alt om at dette bandet har mye humor. De har fans over hele verden, flere USA-turneer bak seg og 7 studioalbum på samvittigheten. Konsertene deres må oppleves!

Images At Twilight
Har skaffet seg en enorm fanskare, og har i skrivende stund mer enn 80.000 fans på Facebook - og de har kun ett album bak seg, utgitt på Indie Recordings i 2015. Bandet må oppleves, og skiva bør lyttes til i sin helhet! Eksportartikkel? Jepp! Eksponering i norske riksdekkende medier? Niks!

Shot At Dawn
2 fullengdere, 4 EP-er og en singel (en metalcore-cover av Marit Larsens "Under The Surface") har bandet gitt ut hittil. Bandet har spilt på by:Larm tidligere, i 2010, men deres beste fullengder, White Trash Metal Brigade, kom i 2012. Dette hardtarbeidende bandet fortjener også oppmerksomhet

Dømt
En pønker jeg hadde som gjest en gang på et sted jeg jobbet sa følgende da Dømt dukket opp på spillelisten: - Om det bandet ikke blir kjent, så er det ikke rettferdighet igjen i verden.
Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Allsangvennlig pønk er vi ikke bortskjemt med, men det kjønnsmessig likt fordelte Dømt fikser dette med glans uten at det går ut over genuiniteten. Debutskiva "Blood, Shit and Sin" er verdt mer enn én lytt. Det samme er juleskiva med 12 nyskrevne julesanger i pønkformatet. Ny skive er på vei, men er blitt litt utsatt pga barnefødsel.

Sharma
En svært talentfull musiker som produserer skiver i fleng. Bandet hans fungerer vanvittig bra live. 5 album som kan lastes ned gratis fra siden hans. Om du liker det anbefaler jeg likevel å gi et bidrag.

Mirramaze
har 4 album bak seg, og det beste ble sluppet i 2015. Et av de musikalsk mest spennende bandene på denne listen. Lytt! Lytt! Lytt! Og KJØP!

Honeyroll
Relativt nytt norsk hardrockband, musikalsk i familie med AC/DC. Kom med sin andre fullengder i 2015.

Pigeon Lake
Osloband med en skive og en EP på samvittigheten. Nylig signert kontrakt med WormHoleDeath - Dreamcell 11 for deres neste album. Neste eksportartikkel vi ikke hører noe om i norske medier?

Halcyon Days
Halcyon Days fikk mye velfortjent skryt for skiva Elevate i det nå, dessverre, nedlagte radioprogrammet P3 Pyro - det siste programmet i riksdekkende medier som tok metal på alvor. De kommer snart med nytt stoff.

Vanora
Vanora har bare en EP foreløpig, men den låter lovende. De har lagt ut hele EP-en på YouTube.

Ivan Müdd
omtaler musikkstilen sin som Power Pop, og de har gitt ut 3 fullengdere. Alle verdt å lytte på - helst i kronologisk rekkefølge, alle verdt å kjøpe.

Stereo
Spiller rock, trommisen er vokalist, og gjengen er et fyrverkeri på scenen. Er snart klare med skive, og singelrelease er på ManicMonday på Chateau Neuf den 18. januar 2015. Ta turen!

Revelation's Hammer
Deilig black metal, sånn som det skal låte. Internasjonalt kritikerrost.

Matanzick
Thrash/groove fra Hamartraktene. Dyktige musikere som fortjener oppmerksomhet.

Cloud
Norske alternativrockere med nylig bachelorutdanning fra LIPA, og samspilt som fy på scenen.

Svölk
Det har vært stille rundt dette hardrockbandet en stund, men det ser ut til at de er i gang igjen. Sjekk dem ut!

Environ
Småproggete hardrock fra Hamartraktene. Et av bandene jeg håper jeg får høre mye mer av i årene som kommer.

Nödutgang For Mark
Et av de mer spennende up-and-coming pønkbandene. Gleder meg til fortsettelsen!

Aleister Kane
Erfarent band fra Hamar. De dukker plutselig opp og gjør en spillejobb eller et supportgig - og leverer hver gang!

Sequoia
Nok et Hamarband - hva er det med vannet på østsiden av Mjøsa? Herlig liveband!

BloodCargo
Spiller de fremdeles? Det vet jeg ikke, men sludge/stonerbandet er verdt en lytt.

Rodeo Barfight
Dritkult hardrockband som leverer fantastisk stemning live - hver gang jeg har fått gleden av å høre dem.

The Last 24
tilhører pop-punk-sjangeren. Men dette er god pop-punk, ikke fjasete boyband-pusepop-punk som 5 Seconds of Summer.


PS. Jeg søkte også på EDM-festivaler. Det viste seg å være vanskelig å finne tall på egentlige EDM-festivaler, av den enkle grunn at EDM-folket tydeligvis kaller enhver gathering der flere enn 3 DJ-er tar med seg USB-sticken sin for en "festival". I så tilfelle var både Motörhead-konserten og Slayer-konserten som jeg har omtalt i dette innlegget "festivaler".


David Guetta: Kjent for å mikse på avslått utstyr.

//henrik

 

 

 

#metal #norskmetal #hardrock #punk #rock #bylarm #motorhead #slayer #spotify #blackmetal #dømt #pigeonlake #imagesattwilight #trollfest #shotatdawn #sharma #mirramaze #honeyroll #halcyondays #vanora #ivanmudd #stereo #revelationshammer #matanzick #cloud #svolk #environ #nodutgangformark #aleisterkane #bloodcargo #sequoia #rodeobarfight #thelast24 #davidguetta #edm #southerndiscomfort #tonsofrock #inferno #trondheimmetalfestival #karmøygeddon #blastfest #livemusikk #rockenerdød #rockenlever #metalheads

Rettssikkerhet? Glem det!

Jan Storø, 1. Lektor ved HiOA, liker selvsagt ikke at barnevernet får kritikk slik som de har fått i sommer, bl.a. gjennom den mye omtalte Bekymringsmeldingen om Barnevernet. Derfor går han til hardt angrep mot forfatterne av innlegget, og kaller dem løgnere og kommer med påstand om at de sparker hardt nedover.

Så viser det seg at han rett og slett ikke har undersøkt saken godt nok, og i tillegg dratt sine egne konklusjoner. Deretter har han tatt en beslutning med utgangspunkt i det han hadde.

Det hender kanskje i en del tilfeller at barnevernet bruker metodene som er beskrevet i forrige avsnitt. Når en lektor som utdanner fremtidens barnevernpedagoger ikke har en bedre måte å undersøke på, så er det kanskje ikke rart at det er en økning i merkelige omsorgsovertakelser.

Men når barnevernpedagogene sparker, så blir det råtupp nedover, for de sitter trygt på sine egne kontorer - uten at de trenger å bli stilt til ansvar for de feilene de gjør. De sørger for å alliere seg med psykologer som barnevernet betaler for å skrive en sakkyndigrapport. Denne konkluderer ofte med hva barnevernet selv ønsker at den skal si. Deretter går de til kommuneadvokaten, som selvsagt får nærmest ubegrenset med timer til å forberede seg for å fremme saken. Barnet og foreldrene får en gratis advokat, men som har følgende begrensninger: H*n får skrive 1 1/2 time pr planlagt time i rettssalen.

Ikke kom og si at alt er greit!
Si ikke at rettssikkerheten er ivaretatt!



//henrik

Gerhardsens demonisering av utelivsbransjen

Mina Gerhardsen fortsetter sitt korstog mot skjenkevirksomhet og uteliv i et blogginnlegg i Nettavisen i dag . For hver gang det er snakk om uteliv er det selvsagt snakk om fyll. Og som vanlig generaliserer Gerhardsen i stor grad, og leker med tall for å få dem til å stemme med hennes agenda.

Hele Gerhardsens blogginnlegg kan leses her (åpnes i nytt vindu). Jeg svarer henne punkt for punkt.

1: Stadig flere skjenkebevillinger i Norge
Gerhardsen fortviler over at vi nordmenn forandrer oss, og at vi oftere går ut og er sosiale. For det er også dette det er snakk om når vi snakker om at antallet skjenkebevillinger har gått opp. I tillegg vil man på et skjenkested vanligvis få beskjed om at man har fått nok, og beskjed om å ta turen hjem for å legge seg. Dette er en kontroll som ikke finnes på hjemmefestene.
Tallene Gerhardsen kommer med vedrørende det økte forbruket er en sannhet med store modifikasjoner, for forbruket av alkohol har faktisk gått ned siden 2008. Forbruket er nede på 2003-nivå. Hvorfor er ikke Gerhardsen interessert i å fortelle at alkoholforbruket er gått NED de siste årene??


Screenshot fra SIRUS sine sider

 

2: Fulle folk får fortsatt kjøpe mer alkohol
For det første vet man lite om hvordan disse skuespillerne har fremstått, om de har vært over grensa for det vi bartendere vet at skjenkekontrollen reagerer på - for i Oslo har vi i alle fall besøk av skjenkekontrollen såpass ofte at vi vet hvor den grensa går. Men det skal også sies at skjenkekontrollen - etter marerittperioden for 3 år siden - har endret seg. Den gangen kunne en edru person som snublet være nok til å miste bevillingen for 2 uker. Men etter at næringen og næringsmiddeletaten startet å samarbeide ser vi nå at skjenkekontrollørene følger med over tid, og gjør den samme vurderingen som vi bartendere gjør. Er h*n full? Spiller h*n? Snublet h*n? Denne vurderingen har nok også blitt gjort på disse skuespillerene - for enkelte trekk er faktisk ganske vanskelig å spille. Vi som jobber i bar, og er vant til å vurdere beruseslsesnivå konstant, ser forskjellen. Men det er nok uinterressant for Mina Gerhardsen.

3: "Jenter vil få servering til de må bæres ut"
Man skal huske at det er en sosiolog som står for forskningen hos SIRUS. Sosiologisk forskning kan fort også gå ut på å ta et standpunkt , for så å forske seg frem til akkurat det resultatet man vil ha. Da utelukker man fort det som vil vise et annet resultat enn det man ønsker å bevise. Ikke i noen av de barene og pubene jeg har jobbet på har vi tenkt på den måten. Ja, for å beholde gutta, må man ha jenter på stedet - men ingen seriøse bartendere eller bareiere risikerer helsen til ei jente for å beholde gutta. Jeg mistenker SIRUS sterkt for å ha fokusert på kjøttmarkedene og de stedene de vet driver useriøst for å komme frem til denne konklusjonen. Jeg tør også å påstå at slik er det ikke på den store majoriteten av utesteder. Tenker man slik har man ingenting i barbransjen å gjøre. De seriøse stedene ønsker faktisk ikke at de useriøse stedene skal få fortsette. Fjern bevillingen til steder som har denne politikken! Det gjør det bedre for oss som er seriøse!

4: Åtte av ti voldstilfeller er rusrelaterte - punktet fortsetter med at "nær 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte."
Alkoholrelaterte. Men med de mengdene av kokain og amfetamin som flyter i byene: Hvor mange av voldstilfellene er et resultat av blandingen mellom lovlige og ulovlige rusmidler? Har noen forsket på det? For jeg har ikke sett tallene. Men jeg har sett nok av mennesker som er veldig gira når de drikker. Så gira, og med så manglende sosiale antenner at de sannsynligvis har fått i seg noe mer. Som et lite sidenotis kan man jo ta med undersøkelsen fra 2012 - en undersøkelse som Gerhardsen i sitt korstog ser på uinteressant å nevne, men som vi som ser dette daglig i edru tilstand er klar over: De som skaper trøbbel har lavere promille! Hvorfor er dette uinteressant, Gerhardsen?

5: 36 prosent føler seg utrygge i sentrum på kveldstid
Mon tro om pressen har noe med disse tallene å gjøre? Etter å ha levd ganske mange år i nattelivet i Oslo opplever jeg det som adskillig tryggere nå enn det var tidligere. Det er enkelte, få områder der jeg forstår at det er ubehagelig å gå alene, men politiets tilstedeværelse de siste årene har vært god. Og igjen ser vi at Gerhardsen ikke er interessert i å rette fokuset mot alkoholskjenking i kombinasjon med kokain, amfetamin, methamfetamin osv. Vi som jobber i dette ser sammenhengen.

6: 1 time +/- i skjenketid = 16 prosent +/- vold
Gerhardsen leker med tall igjen - hun er glad i det... Hun skriver: "Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker ble redusert med nær 70 prosent i tidsrommet mellom klokken 03.00 og 04.00". Selvfølgelig ble antallet voldssaker redusert med 70% i det gitte tidsrommet. Da har jo folk dratt hjem eller på nachspiel (og i Trondheim betyr det vel også mye hjemmebrent?). Og på nachspielet er det ingen som forteller at "Du! Nå har du fått nok! Hjem og legge seg, nå". Så til den første delen: Ja, det blir nok noe redusert vold når man bare fester sammen med venner på et nachspiel, men det hadde likevel vært interessant å se om det var noen endring i antallet voldstilfeller i kommunene rundt Trondheim og i drabantbyene...

Det Gerhardsen også glemmer i dette er at det er store lokale forskjeller i Norge. Sist man innskrenket skjenketiden i Oslo var da skjenketiden ble kuttet fra 03.30 til 02.30. Da blomstret det opp en rekke illegale nachspielklubber der ulovlige rusmidler også ble solgt over disk. For folk som koser seg og fester vil gjerne fortsette med det. På disse nachspielklubbene kostet det mye penger å komme inn, drikkevarene var dyre, ingen ga beskjed om at du hadde fått nok - og noen tjente veldig mye penger. Skal vi gjette hvor mye av det som det ble betalt skatt av?

7: Mindreårige får kjøpe øl i butikken i 1 av 3 forsøk
Her har jeg ingen egentlig motkommentar, bare noen tanker: At butikkontrollen er for dårlig har vi visst i årevis. Det ser likevel ikke ut som det er noen vilje til å gjøre noen grep, uansett hvem som sitter som regjeringsmakt. Kan det ha noe med at de som driver butikkjedene er ganske store og mektige? Og hva vil LO si dersom en rekke dagligvarebutikker mister alkoholsalget, og dermed mye annet salg. For det går jo også ut over de ansatte...

8: Få kontroller, få konsekvenser
De hyppige skjenkekontrollene vi har hatt i Oslo de siste par årene med kontrollører, som jeg har nevnt tidligere, er noe jeg - som seriøs bartender - ønsker velkommen. Men jeg vet også hvordan det ser ut i enkelte av bygdene, der lensmannen gir beskjed om at han kommer til å komme på skjenkekontroll til bygdas skjenkesteder. Jeg mistenker likevel at Gerhardsen ikke har de små bygdene i bakhodet. Hun generaliserer ut fra rapporten for å demonisere en bransje fullt av hardt arbeidende mennesker både på eiersiden og personalsiden.

9: "Lett å få, lett å miste" gjelder ikke
Nei, etter at kontrollørene begynte å se om folk faktisk var fulle i stedet for å inndra skjenkebevillingen fordi noen snublet i et stolbein, så har det nok vært færre som har mistet bevillingen. Det er fordi det ikke skal være noe mål i seg selv at skjenkebevillingen skal inndras, selv om Gerhardsen har bestemt seg for at det burde være det.

10: Du bestemmer 14. september
Ja, du bestemmer 14. september. Vi vet hva Arbeiderpartiet vil - Gerhardsen driver nok også litt valgkamp for AP her. SV har sagt at de ikke ønsker å endre på dagens bestemmelser i Oslo, men kjenner jeg det partiet rett blir nok det raskt et forhandlingskort. Rødt ønsker i god sosialistisk tradisjon også å innskrenke skjenketidene. KrF trenger jeg vel ikke engang å nevne, men i Oslo er de så små at de har vel gitt seg i forhold til H og V. MDG sier at de ikke vil innskrenke. Likevel er jeg usikker på hvordan de kommer til å forholde seg i den politiske hestehandelen. Venstre, Høyre og FrP ønsker ikke en innskrenkning av skjenketidene.


FULL - ELLER BARE TULL?

Svar: Bare tull - jeg laget en grimase mens sønnen min tok bilde av meg

//henrik

 

#actis #sirus #helgefyll #skjenketider #skjenkepolitikk #øl #vin #brennevin #drinker #minagerhardsen #uteliv #utelivsvold #ruspolitikk

Den man aldri glemmer

Mange skoleelever har hatt skolestart for første gang denne uken, og har 10 års grunnskole foran seg. I løpet av disse årene kommer elevene til å møte mennesker, både barn og voksne, som former og skaper dem selv som mennesker. Som er med på å definere personene. I løpet av denne tiden vil disse elvene også lære seg viktige strategier i det sosiale spillet.

Noen av elevene vil også lære seg strategier for å overleve.

For uansett hvor mye fint snakk vi hører fra politikere, fra skolesjefer, fra pedagogiske ledere og rektorer, så vil en del av de som startet i første klasse oppleve å bli mobbet. Noen i en mindre periode, mens andre blir hakkekyllinger gjennom flere år - og sliter med det i lang tid av sitt voksne liv, noen resten av livet. Noe av mobbingen er åpen og synlig for alle voksne som faktisk klarer å innrømme for seg selv at mobbingen eksisterer. Annen mobbing er mer skjult. Strategier i det sosiale spillet læres også av de som mobber - hvordan plage andre uten å få skylden selv. Noen barn er faktisk utspekulerte...

Jeg lærte meg strategier for å overleve.

Jeg var hakkekyllingen.

Jeg husker ikke nøyaktig når det startet, eller hva som egentlig gjorde at jeg ble hakkekyllingen, men jeg ble det. Jeg ble den som ikke fikk gå den lange veien hjem fra skolen i fred, den som ble terget til jeg slo vilt rundt meg i skolegården, den som ble ertet, slått, snakket stygt om, som ikke kunne si noe uten at andre elever slang med kjeften. Det startet allerede i første klasse. 1977. Jeg gikk hjem fra skolen - hver dag, ofte i tårer eller stille skam. Jeg gikk tilbake på skolen - hver dag, ofte med en vond mage. Men noen ganger var noen av elevene greie. Noen ganger var jeg med. Derfor gikk jeg på skolen - det kunne jo hende at det ble en av de gode dagene - da jeg bare måtte hanskes med de som ledet an i mobbingen, ikke nesten hele klassen på en gang... Og noen ganger måtte jeg bare ta i mot alt det de hadde å gi - gjerne hele veien hjem også. Jeg sa ikke noe hjemme. Jeg husker ikke hvorfor. Jeg har blitt fortalt at jeg ikke sa noe hjemme...


Bilde: Blake Campbell - FreeImages

 

I andre klasse fikk jeg en overlevelsesstrategi. Jeg tror vi ble kjent gjennom fotallspilling i friminuttene. Han hadde startet i første klasse, og godtok meg som den jeg var. Han ble min overlevelsesstrategi. Men jeg tenkte selvfølgelig ikke sånn som 8-åring. For meg ble han min eneste virkelige venn. Den eneste som ikke plutselig kunne snu seg mot meg etter å ha vært kompis hele dagen, slik som en del av klassekameratene mine gjorde.

Han ble den som gjorde at dagen kunne få en bra slutt selv om skoledagen hadde vært et helvete. Han ble den som lot meg få lov til å være det jeg aller mest ønsket å være - et barn som hadde det gøy. I lek. Med et annet barn - ham selv.

Han ble også en som var med på å forme meg som menneske. Han er noe av grunnen til at jeg i dag går på The Scotsman og ser kamper med Manchester United - det var han som introduserte meg for laget, lenge før Sir Alex Fergusons periode. Han er nok også delvis grunnen til at jeg i dag er metalhead. For selv om jeg har en eldre bror som noen år senere introduserte meg for Deep Purple, Led Zeppelin, Black Sabbath, Uriah Heep, Jethro Tull og Rush, så var det denne gutten som introduserte meg for Kiss. For fantes det noe tøffere for små gutter på slutten av 70-tallet enn dette bandet som ingen visste hvordan så ut uten masker? Tru'kke det...


Men mest av alt: Han ga meg håp. Om at verden ikke bare var dritt. Han ga meg et holdepunkt. En stabil trygghet i en hard virkelighet. Han ga meg glede. Gleden av å ha en venn som var der. Alltid.

Han ga meg en barndom.


Bilde: Laura Mae Luett - FreeImages

 

Det skjedde, det som ofte skjer. Vi flyttet. Begge to. Og vi mistet kontakten. Jeg hadde med meg mine traumer og paranoia da min familie flyttet ut av Oslo, men jeg fikk meg noen gode, stabile venner som ledet meg gjennom ungdomstiden. Venner som var med på å forme meg ytterligere som menneske. Og selv om jeg ikke snakker med dem ofte i dag, så regner jeg dem fremdeles som nære venner. Men denne gutten, som ga meg en barndom, forsvant.

Jeg måtte komme til midten av 30-årene før jeg klarte å legge traumene fra barndommen bak meg. Hadde det ikke vært for den ene gutten som lot meg være gutt i årene fra jeg var 8 til jeg var 12 vet jeg ikke om jeg hadde klart å legge det bak meg.

Sannsynligvis vet han ikke hvor mye han betød for meg i de få årene. Ikke før nå.

For i facebookens tid er han der. Om enn perifert, så er han der. I dag jobber han som lærer på Rud Skole i Rælingen - og jeg er sikker på at han er en fantastisk lærer som er med på å forme og skape mennesker på en god måte. Og linken til dette blogginnlegget sender jeg selvfølgelig til ham.

Tusen takk, André! Tusen takk for at du var der! For at du var med på å forme meg og skape meg som menneske! For at du var et fast holdepunkt i en grusom verden!

For at du var min venn!

//henrik

Og André: Gratulerer med dagen i dag!

 

 


#mobbing #skole #barneskole #erting #skolestart #lærer #elev 

 

 

 

Ikke kødd med skatingen!

I dag har jeg brukt tiden fornuftig og sett på NM i vert-skating for juniorer på Holla Ungdomsskole i Ulefoss. Jeg skulle gjerne sett seniorene og Mats Hatlem også, men pga tidsnød ble det med juniorene - selvfølgelig også for å se min egen sønn delta.

Noen argumenterer for at denne idretten bør organiseres i større grad - tenk på de stakkars små, liksom - de under 12 får lov å stille i konkurranser og får plassering, tenk hvilke traumer dette kan skape...



Philip Hatlekrus, en av juniordeltagerne i trening før NM
Foto: Jon Harald Aspheim, Holla Skateboardklubb

Denne idretten bør absolutt ikke organiseres i Norsk Idrettsforbund! Jeg har aldri sett et mer inkluderende idrettsmiljø, en slik aldersspredning der samtlige konkurrenter verdsetter hverandre og pusher hverandre til å bli bedre, der ingen faller utenfor fordi de ikke er like gode som andre og der respekten og omsorgen for hverandre er så høy! Dette er et miljø som styrer seg selv i stor grad - der muligheten for å falle utenfor oppstår dersom du er en drittsekk mot andre. Konkurransene er beinharde, og ingen applauderer mer for et vel utført triks enn motstanderne av den som har utført trikset. For når konkurransen er over, er de bare en gjeng som har samme interesse - skating. Enten det er lilla Maja på 9 år som nettopp har startet med skating, men like fullt droppet fryktløst fra toppen av den nesten 4 meter høye verten, eller om det var en eldre, mer erfaren skater som har drevet på noen år og er dobbelt så høy som henne. Han (det er vel et flertall av gutter som driver med denne sporten) jubler og backer henne opp, og hun lærer standarden som er i miljøet - her støtter vi hverandre. Kjønn spiller ingen rolle, alder spiller ingen rolle, dyktighet spiller ingen rolle - annet enn på resultatlista.

Dersom denne idretten blir slukt inn i Norges Idrettsforbunds klør er jeg stygt redd for at den likestillingen, den sunne selvjustisen og den respekten for hverandre som disse unge, tøffe idrettsutøverne har sakte men sikkert vil forsvinne inn i klam norsk idrettspedagogikk og ødelegge sporten. Behold skatingen utenfor idrettsforbundet!

Og bygg flere skateparker, både i betong og tre!

Og sønnen min? Han kom på 2. plass - og jeg er en stolt pappa (noe jeg er uansett om han kommer på første eller sisteplass).

Fullstendig resultatliste for både junior og senior er her

 

//henrik

#skating #skateboard #rullebrett #NIF #NORB #VertNM #MatsHatlem #idrett #barneidrett

Men faen da...

Mari Groven Holmboe sto frem i Dagbladet (krever dessverre innlogging) som lykkelig barnløs som teller ned dagene til hun etter loven har lov til å sterilisere seg. Noe som er hennes valg, og hennes valg alene!

Men ikke i kommentarfeltene i Dagbladet eller Facebook...

Nå har jeg vært på nett såpass lenge at jeg vet jo at kommentarfelter er steder som man bør unngå, men så blir det jo til at jeg tar en titt uansett. 

Bortsett fra det sedvanlige rasistiske mølet fra folk som henter alle sine fakta fra SIAN, HRS og kronikker av Tybring-Gjedde, og som kommer med kommentarer som "Fødselsratene til vestlige etnisiteter er kritisk lave og burde reverseres til normale nivåer for å sikre fremtiden og overlevelsen til den vestlige sivilisasjon" eller "Ingen fare for reproduksjonen her i landet, det sørger våre nye landsmenn for, de får gjerne både 6 og 7", så er det et noe splittet felt. Det jeg reagerer på er mengden av mennesker som vet så utrolig mye bedre enn Mari selv hva som er best for Mari.


Foto: Katinka Sletten, publisert med tillatelse fra Mari Groven Holmboe.

Noen forteller at livet deres forandret seg totalt da de fikk barn, og at de ikke har angret et sekund på at de har fått barn, og heller ikke kan tenke seg livet uten. Det stemmer at livet forandrer seg totalt, det stemmer også at man etter å ha fått barn ikke kan tenke seg livet uten. Dette er biologi! Vi mennesker er programmert til å elske våre barn, barna er programmert til å elske sine foreldre - og det skal veldig mye til for at denne biologiske koblingen blir brutt. Jeg har selv barn, og kan ikke tenke meg et liv uten dem. Jeg elsker dem grenseløst! Det faktum at jeg er biologisk programmert til å elske dem legger ikke noen demper på min kjærlighet til barna. Dersom jeg hadde tatt samme valg som Mari, og latt være å få barn, så hadde jeg heller ikke visst hvordan det var å ha barn - ergo hadde jeg ikke savnet den kjærligheten. Jeg hadde ikke hatt de biologiske forutsetningene for å elske dem ettersom de ikke hadde vært født.

Noen ber henne vente med å sterilisere seg. Hun vet jo så lite, hun som er bare 24. Hva i alle dager vet dere om hva hun vet? Hva kan dere om henne? Hva slags jævla herskerteknikk er det?

Noen mener hun er egoist. Hva i all verden slags utsagn er det? Er det ikke like egoistisk å få barn for de som ønsker det? For det er vanligvis et ønske om å få barn som resulterer i at man får barn. Hva gjør et menneske som ikke ønsker å få barn, og dermed sørger for at de ikke får det til en større egoist enn en som ønsker å få barn og får det?

Vi ser skyggene av at "Tilsynet for Høg Moral" fra låta Fru Johnsen, spilt inn av Inger Lise Andersen, lever i sitt beste velgående, de har bare endret ansikt i løpet av 47 år. Nå skal man overtale kvinner som ikke vil ha barn til å ikke sterilisere seg med å bruke hersketeknikker som "du er jo så ung, du vet ikke hva du gjør" og "Du er egoistisk som ikke vil ha barn".

Hva Mari velger å gjøre med sitt liv er hennes eget valg. Så lenge hun ikke skader noen er det ingen som har noe med å formane henne til noe som helst!

Er det så jævlig vanskelig, alle dere som absolutt skal legge dere opp i hvordan andre lever? Det er helt greit at dere holder fast ved deres valg - det funker sikkert for dere, men hvorfor skal dere på død og liv ha alle andre til å ta de samme valgene dere har gjort? Er dere ikke i stand til å se at andre kan gjøre kvalifiserte valg som ikke stemmer overens med deres egne. Er dere så lullet inn i en forestilling at "slik som jeg lever er det eneste riktige for alle andre også"?

Noen forventer å leve sammen med en partner hele livet, andre er swingers. At det ene ikke funker for den andre er helt greit. Jeg dømmer ikke folk som velger å være monogame til ett menneske et helt liv, selv om de går glipp av mye gøy. Er det det som funker for deg - good for you! Men forvent ikke at alle andre skal ta det samme valget. Tilsynet for Høg Moral bør snart avgå med døden!

Mari! Du, og alle som gjør valget du har gjort har min fulle støtte!

 

Såh... Da fikk jeg det ut av systemet...

 

//henrik

#utenbarn #barnløshet #marigrovenholmboe #barnefri #sterilisering #egnevalg 

Vold er ikke hovedårsak til at barnevernet fratar barna foreldrene deres.

Barnevernet har vært i vinden den siste tiden der de i tillegg til å ha mottatt kritikk fra andre lands regjeringer også har vært under hard kritikk fra fagfolk innen bl.a. menneskerettighetsjuss og psykologi, blant annet ved en bekymringsmelding om barnevernet. Aktører innenfor barnevernet har på en måte svart gjennom to artikler, en kronikk og ett debattinnlegg. Den ene saken bagatelliserer kritikken, men uttrykker bekymring over at oppropet mot barnevernet istedet kan gjøre skade. I tillegg varsles det om en stor økning av grov vold - merkelig nok uten at det vises i antallet omsorgsovertakelser (se tabell nederst). Kronikken til Mari Trommald er raskt ute i sin kronikk (faktisk allerede i andre setning) til å dra tankene over til barn som lever under vold og overgrep. Debattinnlegget går rett i strupen på menneskerettsrådgiver og tidligere medlem av Den Europeiske Menneskerettighetskommisjonen, Gro Hillestads kronikk, og avslutter med "Tross alt er det bedre at vi som nasjon har et system og en etat som skal ivareta barns rettsikkerheter, omsorgssituasjoner og oppvekst, fri for vold og overgrep".  Vold er nok enkelt å ty til i barnevernets argumentasjon da det er dette som er den klassiske omsorgssvikten, og som tradisjonelt har vært bakgrunnen for at barn har blitt tatt ut av hjemmet. Den siste artikkelen tar for seg hva som er blitt bedre i barnevernet og hva som kan bli bedre.

Kronikken, debattinnlegget og de to artiklene vitner først og fremst om at de som jobber i barnevernet neppe er i stand til å ta til seg kritikken som kommer mot barnevernet i det hele tatt. Man ser ikke egne feil!

Den store forskjellen mellom kritikken de mottar nå og den de har mottatt tidligere, er at tidligere har mye av kritikken kommet fra mennesker som har et noe avslappet forhold til fakta, som bruker mye av tiden på å pønske ut nye konspirasjonsteorier om barnevernet, og som heller ikke er fremmed for hverken vaksinemotstand, chemtrails, 11. september-konspirasjoner, reptilmennesker, illuminati og andre tullete ting man finner på Nyhetsspeilet. Disse kan nok fort ha vært bakgrunnen for at det russiske barneombudet påstår at Norge bortfører russiske barn slik at de kan løse sine egne befolkningsproblemer. Denne gangen, derimot, kommer kritikken fra advokater, menneskerettighetseksperter og psykologer.

I dette blogginnlegget skal vi gjøre litt av den jobben en journalist burde gjort for lenge siden, og ta en titt på to ting:

  • Hvorfor blir barn fratatt foreldrene sine?
  • Hva slags utdannelse har en barnevernpedagog, selve fagpersonen som sammen med et fagteam bestående av likesinnede avgjør om et barn skal bli fratatt foreldrene sine.

SSB sine tall viser at av antallet saker barnevernet tok til fylkesnemndene for å overta omsorgen for barna i 2014 handlet ca. 4,5% om vanskjøtsel, seksuelt misbruk og fysisk eller psykisk mishandling. Noe høyere er det når det gjelder at barn er vitne til vold i nære relasjoner - der er tallet 8,1%. Likevel utgjør altså det man tradisjonelt ser på som omsorgssvikt dersom man også legger inn foreldrenes rusmisbruk kun 20,9% av sakene. Dette vet selvfølgelig Mari Trommald, direktør i BUF-dir utmerket godt, så hvorfor trekke oppmerksomheten dit? Fordi det er enkelt? Fordi det opprettholder det ønskede bildet om at barnevernet først og fremst redder barn vekk fra voldelige foreldre?

Faktum er at nesten en tredjedel av sakene (ca 31,4% i 2013 og 32,3% i 2014) av sakene der barnevernet ønsker å frata barnet foreldrene sine handler om det mer enn noe vage "manglende foreldreferdigheter".
Så hva legges egentlig i "manglende foreldreferdigheter"? Med foreldreferdigheter assosierer vi gjerne til omsorg og oppdragelse. Hvor omsorg er det å vise barn at man er glad i dem, ha tålmodighet, vise omtanke og forståelse. Og oppdragelse tenker vi er å lære barn forskjell på rett og galt, sette grenser, sørge for at de gjør de ting som er rett.

Problemet - og faren - med en slik vag kategori er at vi alle forstår omsorg og oppdragelse forskjellig. Vi har alle noen i familien eller i vennekretsen som oppdrar barna sine annerledes enn slik vi selv gjør det. Noen er strengere enn andre, noen pålegger barna sine mer husarbeid enn andre. Noen mødre kysser og klemmer barna sine hyppig og ofte, mens andre mødre viser kjærlighet ved smil og klapp på skulderen. Noen fedre er ivrig med på fotballtrening og heier og presser på, mens andre fedre er mer opptatt av at barna skal få en god, grunnleggende musikalsk sans. Noen presser barna sine til å bli vinnere, mens andre er mer opptatt av at barna skal være harmoniske og gjøre det de selv vil. Noen foreldre har klare religiøse overbevisninger og oppdrar ungene sine i den trosretning, mens andre foreldre har politiske meninger, som de likeledes oppdrar ungene sine etter.
I tillegg har vi det slik at hvert eneste barn er unikt, og responderer på sine foreldres omsorg og oppdragelse på forskjellige måter. Der storesøster må snakkes strengt til for at hun skal respektere det som blir sagt, vil lillesøster bare begynne å gråte og bli lei seg. Storebror kan trenge at ting gjentas minst fem ganger, mens lillebror oppfatter første gang ting blir sagt.

Kort sagt er det slik at det finnes omtrent like mange varianter av omsorg og oppdragelse som det finnes barn!

"Manglende foreldreferdigheter" er en beskrivelse av foreldre som ikke oppdrar eller viser omsorg godt nok. Men med alle de variasjoner som finnes er det et uklart og, ikke minst, farlig begrep! Det som er rett for et barn er ikke rett for et annet barn!

Så hvem er de som vurderer at enkelte foreldre mangler foreldreferdigheter?

Som medlemmer av et velferdssamfunn føler vi oss sikre på at kompetansen er god i barnevernet, og at de er godt oppdatert på forskning som angår arbeidet. Dessverre er bildet et helt annet. Utdanningen for å bli barnevernpedagog er 3-årig der man gjennomgår det grunnleggende i sosiologi, psykologi og pedagogikk i tillegg til at man lærer jussen som ligger bak barnevernloven. Vet du hva? Det er en utdannelse som gjør at du rekker å få en viss forståelse av barndommens kompleksitet og betydningen av den, men fint lite annet! I praksis risikerer du å få en nyutdannet 23-åring som aldri har hatt barn selv på besøk hjem til deg for å vurdere din omsorgsevne. Så hvilke forhold legger hver enkelt barnevernpedagog til grunn for at noen foreldre har "manglende foreldreferdigheter"?

Kari Killén har skrevet en meget sentral bok - "Sveket" - som brukes i pensumet i barnevernutdanningen. Kari Killén er en forsker, og boka må også behandles som at det er hennes forskningsresultater som hun skriver om. Men problemet er at praksis hos mange barnevernpedagoger ikke tar hensyn til dette. De tar hennes forskningsresultater - som i bunn og grunn sier at ingen foreldre er perfekte - og gjør det til sin jobb å frata barna foreldrene sine fordi de - etter barnevernpedagogens syn - ikke har det bra hjemme. Vi kunne også henvist til en rekke andre bøker om temaet, men felles for dem alle er at det er forskning, og av og til enkeltmenneskers synsing.

Forskning sier at mye mat inneholder kreftfremkallende stoffer. Det betyr ikke nødvendigvis at det er farlig å spise denne maten ettersom det ikke er lov å selge varer som inneholder kreftfremkallende stoffer i større konsentrasjon enn 0,1 prosent.

Forskningsresultater må alltid vurderes opp mot det som på legmannsspråk heter sunn fornuft, mellommenneskelig forståelse, og evnen til å skille hva som er vesentlig fra hva som er uvesentlig.

For eksempel: Forskning viser at mødre som har god blikkontakt med barnet sitt oppnår godt samspill og tilknytning. Barnevernet vil da kunne legge dårlig blikkontakt som en av grunnene for omsorgsovertakelse. Men hva da med blinde foreldre eller barn som er født blinde? Det er arrogant å påstå at alle blinde har tilknytningskader. Sannheten er vel heller at samspill og tilknytning kan oppstå uten blikkontakt. Barnevernet er derfor nødt til å se etter om foreldrene bruker andre metoder for tilknytning, så som god fysisk nærhet (det aller viktigste kriteriet for tilknytning), stemmeleie, adekvat respons på barnets behov, responstid, non-verbal kommunikasjon, osv.

Utdanningen som barnevernpedagog eller sosionom er overfladisk og gir derfor heller ikke et tilstrekkelig grunnlag for kritisk tenkning. Forskning og synsing fra ekspertise blir retningslinjer som følges blindt. Ei heller inneholder utdanningene krav om egenterapi eller bevisstgjøring av egne verdier og moral. Det er også skremmende å se at disse 3-årig utdannede menneskene tar på seg oppgaver som er rene politisaker. Barnevernet har ingen kompetanse til å drive etterforskningsarbeid. Barnevernsarbeideren er derfor henvist på mange måter til å vurdere andre foreldre ut fra deres egne, personlige meninger om hva en god forelder er. Med andre ord har en saksbehandlers forhold til sine egne foreldre svært stor betydning. Vi skal ikke stikke under en stol at mange mennesker som har lidd overlast i egen barndom søker seg til yrker hvor de skal redde andre barn fra den samme skjebnen. Det er en god innstilling, men gjør dessverre at man mister evnen til objektiv vurdering. En slik kategori som "manglende foreldreferdigheter" vil derfor høyst sannsynlig romme omsorgsovertakelser basert på subjektive vurderinger, og rett og slett "trynefaktor".

Man kan selvfølgelig argumentere med at fylkesnemnda bør plukke disse sakene opp, men problemet er at den kvalitetssikringen fylkesnemndene skal være ikke fungerer av flere årsaker. For det første er tankegangen og terminologien lik, for det andre har barnevernets advokater ubegrenset med timer de kan bruke til å forberede seg og barnevernets vitner mens foreldrenes advokathjelp er begrenset til 1,5 timer pr time saken er ventet å ta i fylkesnemnda - noe som skaper en skjevhet og ulikhet for loven. For det tredje er det barnevernets papirer som er grunnlaget for saken, gjerne sammen med en sakkyndigrapport som ofte er skrevet av en sakkyndig som har et økonomisk avhengighetsforhold til barnevernet. At disse sakene blir fremstilt for fylkesnemnda ensidig negativt er ikke noen ukjent sak. (Vi skal forøvrig komme tilbake til sakkyndige i et senere innlegg).

Antallet omsorgsovertakelser på den svake bakgrunnen "manglende foreldreferdigheter" er sjokkerende. Enda mer sjokkerende er det at vi aldri ser hverken barnevernets egne, eller politikerne som styrer dem, henvise til at en tredjedel av barna som blir fratatt foreldrene sine mister dem på dette grunnlaget. Selv når man legger sammen tallene for foreldre som ruser seg, vold i hjemmet eller nære relasjoner, høyt konfliktnivå, fysisk og psykisk mishandling, vanskjøtsel, seksuelle overgrep og kriminalitet hos foreldre, kommer vi ikke opp på et like høyt prosenttall som begrepet "manglende foreldreferdigheter". Det er på høy tid med en varsler eller ti som kommer innenfra, og som tør å si fra om at ting ikke er som det burde være. Ellers får flere barn lide under kompetansemangel og omsorgssvikt fra barnevernet.

 

Her er en oversikt over grunnlaget barnevernet fremmet saker om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda (tallene er fra SSB, og man finner dem ved å gå inn her og lage tabeller ut fra egne valg av verdier):

Edit: Nye tall finner du her!

 

Undersøkelser avsluttet i løpet av året med begjæring om tiltak for fylkesnemnda.
Årstall  2013 2014
Barnevernets grunnlag Antall Prosent Antall Prosent
Foreldrenes manglende foreldreferdigheter 157 31,4% 194 32,3%
Foreldrenes psykiske problem / lidelser 132 26,4% 206 34,3%
Foreldrenes rusmisbruk 54 10,8% 50 8,3%
Vold i hjemmet / barn vitne til vold i nære relasjoner 47 9,6% 49 8,1%
Høy grad av konflikt hjemme 25 5,0% 14 2,3%
Barnets rusmisbruk 13 2,6% 12 2,0%
Barnet utsatt for fysisk mishandling 22 4,4% 21 3,5%
Andre forhold ved familien / foreldrene 10 2,0% 8 1,3%
Andre forhold ved barnets situasjon 10 2,0% 7 1,2%
Foreldrenes somatiske sykdom 10 2,0% 17 2,8%
Barnet utsatt for psykisk mishandling 4 0,8% 0 0,0%
Barnet utsatt for vanskjøtsel 4 0,8% 5 0,8%
Barnets psykiske problemer / lidelser 4 0,8% 6 1,0%
Barnets adferd / kriminalitet 4 0,8% 2 0,3%
Foreldrenes kriminalitet 2 0,4% 0 0,0%
Barnet har nedsatt funksjonsevne 2 0,4% 1 0,2%
Barnet utsatt for seksuelle overgrep 2 0,4% 1 0,2%
Barnet mangler omsorgsperson 1 0,2% 3 0,5%
Barnets relasjonsvansker 1 0,2% 1 0,2%
2013: 504 saker - rundet ned til 500 for enklere utregning av prosentandel av saker.
2014: 597 saker, rundet opp til 600 for enklere utregning av prosentandel av saker.

Slår vi sammen tallene for det barnevernet bruker oftest i sin argumentasjon for hvor viktig arbeid de gjør, dvs. foreldre som ruser seg, vold i hjemmet eller nære relasjoner, fysisk og psykisk mishandling, vanskjøtsel, seksuelle overgrep og kriminalitet fra foreldre ender vi opp med følgende tall:

  • I 2013: 27,2%. Begrepet "manglende foreldreferdigheter" er over 4% høyere.
  • I 2014: 20,9%. Begrepet "manglende foreldreferdigheter" er over 11% høyere.

Legg spesielt merke til nedgangen på 6,3% fra 2013 til 2014. Er det dette barnevernleder Vibeke Bonne Øyri kaller veldig stor økning i grov vold i en av artiklene nevnt i starten..?

 

Alle innlegg i vår serie om barnevernet finner du her

 

 
 

//mariann og henrik

 

#barnevern #fosterhjem #omsorgsovertagelse #sakkyndig #opprop #menneskerettigheter #bld #barneombudet #solveighorne #barnasrettigheter #omsorgssvikt #familievold #bekymringsmelding #rettssikkerhet #tilbarnetsbeste #barnevernloven #barnevernpedagog #barnevernsbarn #overgrep #vanskjøtsel #omsorgsperson #omsorgsbase #foreldre #barn #familie #familieliv #reddbarna

Knull meg her og knull meg der.

(inneholder annonselinker)

 

Det stormer slik rundt sexdebattene for tiden. Fra Fifty Shades Of Grey, via Trygdekontoret vs Kari Jaquesson og til russesangers lyrikk - "Jeg bare knulla deg for lættis".

Temaet er hovedsakelig hva som er ålreit å si og å gjøre relatert til sex. På den ene siden har vi de som er tolerante, de som bruker humor og blåser av det hele. På den andre siden har vi de som blir fornærmet og snakker om krenkelse og fornedring av kvinnen.

Jeg er nok blant dem som bruker humor, men jeg må også spørre meg selv om jeg blåser av det fordi jeg ikke vil tenke på om ting er krenkende. Har vi en sexkultur i dag som er krenkende for kvinner? For meg finnes den ikke særlig krenkende, men det er meg. Skal jeg da sette opp mine normer som standard for alle, og si at andre kvinner ikke skal få lov til å føle seg krenket?

Jeg tenker at det er akkurat det jeg skal gjøre! 

Mye av debatten går på at vi ikke vet hvor grensen skal gå. Og grunnen til at vi ikke vet det, er at vi mangler standarder. Vi mangler en klar oppfatning av hva som er en sunn, likeverdig sexkultur. Hvor humor rundt sex er noe som alle kan le av. Hvor både menn og kvinner, jenter og gutter vet akkurat hva som er greit, og hva som ikke er greit. Hadde vi hatt det hadde vi visst om en vits eller en sang er krenkende, om man skal føle seg støtt eller lattermild.


Så jeg tenkte jeg skulle gjøre noe helt nytt. I stedet for å rakke ned på boklesere, feminister, komikere, selvhøytidelige debattanter og russejenter i et forsøk på å få meg selv til å føle meg bedre, så skal jeg anerkjenne at samtlige av oss ønsker et sabla godt sexliv, og at målsetning til oss alle er den samme. Vi må bli enige om hva vi ønsker. Ikke gnåle på hva vi ikke ønsker.

Vi må etablere en god grunnholdning til sex, som vi selv utfører og som vi lærer videre til yngre generasjoner. Disse holdninger skal noe om hva som skal til for at sex skal være ålreit og godt, og i minst mulig grad si FY FY.


Foto: lou24860, FreeImages



Her er mine forslag til grunnholdninger:

1. ONANER!
Mye! Det er helt greit. Onani er en trygg og fin måte å lære seg selv om sex på. Det er naturlig og godt, og vi skal ikke ha bilder i hodet av at mennesker som onanerer er skitne og lumske, slik enkelte religiøse miljøer vil ha det til. Snarere tvert i mot. Onani løser opp spenninger i kroppen, får deg til å føle deg bedre, og er minst like effektivt som en sovepille. For oss alle er det en glitrende måte å bli ekspert på egen seksualitet. Godt sexliv er ikke medfødt, man må trene, trene og atter trene. Må adressere jenter litt her: Vi onanerer langt mer enn vi innrømmer, men her ligger gutta likevel langt foran oss. Så sett i gang, vil vil da ikke at de skal ha bedre sex enn oss her i LikestillingsNorge?

2. PRAKTISER #1000KYSS
Okay, det må ikke være akkurat tusen, men kanskje mer enn 11. Å ha fokus på alle de varianter av kyss som finnes er en god ting, og det er noe vi alle bør trene masse på. Ofte blir det slik at man får til noen få varianter som er greie nok, og så hopper vi videre til samleie. Men kyss er langt mer en en del av forspillet. Kyss er opphissende, det er godt og det er en bekreftelse på at man har gode følelser for en annen. Så finn en egnet partner og sett i gang. Stryk og napp med lepper, kil med tungen, roter tunge, småbit, gnag, pust i takt, smatt og smask. Om noen synes dette er i overkant romantisk og vil fnyse av det, så husk dette: Å ha en partner som kan kysse deg på 1000 forskjellige måter på munnen, betyr at vedkommende også har rimelige gode evner til å kysse deg andre steder på kroppen også. Og vil ikke du være like bra på det som partneren din?

Punkt 1 og 2 bør innarbeides i skolenes seksualundervisning, ikke av lærere som er flaue over temaet, men av voksne som er entusiastiske. NRK Newtons serie om pubertet har vist at det er fullt mulig, og er en god start på det jeg etterlyser. Gi klar beskjed til alle unge, under seksten år, at hva sex angår så er det kun de to som gjelder. Når de fikser dem, og fyller seksten, da kan de være klare for å begynne å praktisere sex.

3. HA EN FORELDRESTANDARD.
Denne regelen er til for at vi skal huske å forholde oss litt ansvarlige når vi velger oss en sexpartner.

En foreldrestandard betyr to ting:
- Du bør kunne introdusere den utvalgte for dine foreldre. Du skal ikke ha sex med noen du ikke synes er bra nok til å vise frem for dine foreldre. Hvis det er ting ved en person som gjør deg usikker på om det er rett å ha sex, så dropp å ha sex.
- Du skal ALLTID ha i bakhodet at prevensjon kan gå galt. Hver gang du har sex med noen, så kan den personen bli forelder til DITT barn. Kravet er ikke at du alltid skal være forelsket, men at du synes godt nok om personen til at du tror du kan tåle å måtte samarbeide med ham/henne for resten av livet om deres felles barn. Jeg skal adressere gutta litt her: Det må være fryktelig nedverdigende å bli sett på som overkåte kjøtere som knuller alt i skjørt. For egen verdighets skyld, skaff en standard, og hold på den. Om du ikke har en standard, så spør dine foreldre. De vil nok gi deg en rimelig fort.


Foto: Red2000, FreeImages


4. JA ER JA OG NEI ER NEI.
Må denne forklares? Alltid respekter nei, og det gjelder begge kjønn. Også gutter kan få vondt under samleie, og da skal det avbrytes. Sex skal unngås dersom ikke begge er helt klare på at det er noe begge vil og at det er godt. Jeg har hørt ungdommer spørre om når det er for sent å si nei. Det er aldri for sent. Som sagt, det kan plutselig gjøre vondt, selv om man er mer enn villig nok. Et ja gjelder bare så lenge det ikke kommer et nei. Men så er det slik at begge bør være gode på å fortelle den andre at man mener ja. Så vær ivrig, og kyss de 1000 kyss, for da feies tvil av banen.

Og husk at gjort er gjort. Ikke kom dagen etter på og si at du egentlig mente nei. Ta ansvar for det du selv gjør. Alkohol kan redusere vurderingsevne, men det er ditt ansvar å passe på hvor mye du drikker. Dermed også ditt ansvar hvem du velger å tilbringe natten med i fylla.

5. FINN DIN NYTELSE
Og det mener jeg seriøst. Finn ut hva du liker, hvordan, med hvem. Utforsk hvor grensene dine går og hva som gir deg henrykkelse. Slik blir du også tydeligere på å si ja når du mener ja, og nei når du mener nei. Husk også at din nytelse er din. Så lenge du ikke skader andre med det du liker, så nyt. Slutt å bry deg med hva andre liker! La dem ha sin nytelse i fred. Med andre ord: Plukk av deg fordommene dine og erstatt dem med åpenhet og humor. Aksepter din egen seksualitet. Enten det nå gjelder ulike stillinger, oralsex, BDSM, rollespill, fetisjer, cyber sex, sex i friluft og for ikke snakke om alle de utrolige fantasiene du har. Finn ut av det, snakk med andre om det, les gjerne en bok (Hot Sex av Tracey Cox anbefales - du får kjøpt den bl.a. på cdon.no (annonselink)). Vær litt eventyrlysten og husk at sex skal være en del av livet ditt i mange år. Og jo oftere du praktiserer, jo flere år vil du kunne holde på.



Dette er altså mine standarder! Og som tante Sofie, så mener jeg at dersom alle har de samme standardene så blir alt bra. Det er så mye lettere å finne ut om noen krenker en annen, dersom vi har standarder for hva som er ok. For meg som opererer med de ovennevnte standarder blir det slik at Fifty Shades of Grey er underholdning, Kari Jaquesson vs Trygdekontoret er barnslig (av begge parter) og russelåtene er grunnlag for nok bekymring til å skrive et blogginnlegg om det.

Dersom du er enig med meg, føl deg fri til å starte en onanimaraton, en kysseolympiade og ha sex AKKURAT SOM DU VIL - så lenge du og din sexpartner er enige. Og spre ordet om at vi ønsker oss en positiv sexkultur her til lands.

 

//mariann//

 

#1000Kyss #trygdekontoret #jaquesson #russelåter #krenkelse #feminisme #sex #humordebatt #nytelse #onani #staytrygda #hotsex #newton #NRKNewton #pubertet #seksualitet #NRKSuper #NRKViten

Skal du på byen? Les dette!

For en stund siden leste jeg denne, og fant ut at vi trengte en fornorsket versjon - her er den.

Skal du på byen i helgen (eller i det hele tatt i fremtiden)? Her er noen tips til hva man ikke bør gjøre og hva man bør gjøre når man står i baren og vil ha servering.

IKKE:

  • La være å ha betaling noenlunde klart.

Vi venter på deg. Alle venter på oss - hvilket gjør at alle venter på deg! En grei sammenlikning er frustrasjonen du føler når du står i kassakøen i butikken og deter eller annen (som oftest fra den aller eldste garde) som bruker evigheter på å betale de 387 kronene - i mynter. Den samme frustrasjonen påfører du oss ogalle andre som venter i kø når du først må finne lommeboka, finne rett seddel innimellom alle kvitteringer, notater, handlelister og telefonnummere fra tilfeldigemennesker du har møtt de siste tre årene på byen. Get your shit together...

  • Plystre på bartenderen.

Nei, nei, nei! Ikke i det hele tatt! Vi er ikke bikkjer! Gjør du det på meg driter jeg i hvilken plass du har i den mentale køen jeg har i hodet - du havner ti plasserned.

  • Vift med pengene over bardisken.

Åh, du har en tohundrelapp! Jeg kommer med en gang!! Jeg dropper ALLE andre i køen, de har sikkert ikke penger til å betale engang!!!

  • Rop på bartenderen ved navn.

Med mindre du kjenner bartenderen godt, glem det! Det er forstyrrende, og det plasserer deg ikke foran andre i køen. Og kjenner du bartenderen vet du at den eneste grunnen til å rope ut navnet er dersom det er noe adskillig viktigere enn drinken din som trenger at oppmerksomheten rettes mot deg, som f. eks. noen som lager bråk eller tafser på alt han ser...

  • Si "Lag drinken ekstra sterk" eller "lag en dobbel".

I Norge er det ikke noe som heter "dobbel", vi har en grense på 4cl som vi har å forholde oss til (og til svenskene: nei, vi har ikke "sexa" her heller). Ikke er vi interessert i å miste jobben fordi vi ikke forholder oss til loven, ikke er vi interessert i å stjele fra jobben for at du synes at drinken din ikke er sterk nok. Stedet vi jobber på er avhengig av at økonomien går rundt, og at svinnet holdes på et minimum. Og - til info - i England, når du bestiller en dobbel av ett eller annet på en bar, så får du ofte 5cl - altså ikke så mye mer enn de 4 du får her.

  • La bestillingen din vare en evighet.

Ok. Du skal ha en øl. Jeg kommer med den, så skal du ha en Brooklyn Lager i tillegg. Ok, jeg henter den - åja - da skal du ha en rom&cola også. Når jeg har laget den kommer du på at du skal ha 2 tequila også... Dette er faktisk yrket vårt. Vi er faktisk i stand å huske en bestilling som består av flere enn ett produkt. Du bruker ekstra tid som gjør at alle venter på deg. Høres det kjent ut? Jepp - dette skaper samme køen som at du ikke har pengene klare...

  • Bestill B52 (eller en annen shot eller drink som tar tid å lage) til hele selskapet på 10 - to minutter før baren stenger.

To minutter før baren stenger har vi vanligvis mer enn nok med å få unna køen av mennesker som ønsker å bestille før klokka faktisk slår stengetid og våre kjære politikere har bestemt at det ikke skal serveres alkohol lenger i kommunen. Vi har faktisk ikke tid eller råd til å lage disse når det står 20 personer bak deg i køen som gjerne vil ha en eller to øl.

  • Len deg over baren for tulle med at du skal ta en flaske, ta penger fra kassa, ta på bartenderen (intimsoner, hørt om det?).

Med mindre du jobber i baren og er på jobb har du faktisk ingenting på den siden av bardisken å gjøre. Det er nei, nei og atter nei!

  • Bestill mer enn det du skal betale selv.

Det at du bestiller 4 øl, for så dele opp betalingen på 4 personer er ikke ok. Igjen skaper du kø! Bestill det DU skal betale. Eller enda enklere: Ta tur kjøp hver deres runde!

  • Klag over at du må vise legitimasjon.

Du har ikke rett til å bli fornærmet før du er gammel nok til at du tar det som et kompliment, og viser legitimasjonen med glede og fryder deg over at du fremdeles går for å være ung!

  • Si om den alt for fulle kompisen din at "det går bra, han finner ikke på noe tull".

Nei, det går ikke bra! I Norge har vi noe som heter alkoholloven. Den må alle vi som jobber på byen følge. Der står det noe om overskjenking. Vi kan ikke holde kontroll på at denne kompisen som sitter ved et bord fullt av alkohol ikke får i seg mer, og nei - vi stoler ikke på at du, som er på vei til å bli like full, passer på at han ikke får mer alkohol innabords. Derfor må han ut av stedet. Det spiller ingen rolle om han er snill som et lam i fylla. Stedet kan miste skjenkebevillingen for en periode og vi kan miste inntekten vår den samme perioden. Ville du risikert 1-4 ukers inntekt bare for å være grei mot noen du ikke egentlig kjenner? Ville du risikert det for en perifer kompis av deg? Ville du risikert det for en du kjenner? Tenkte ikke det, nei...

  • For gutter: Tro at du har sjangs på den fine kvinnelige bartenderen.

Er du klar over hvor mange som prøver seg på henne i løpet av kvelden? Jeg kan garantere deg at du er ikke den første, ikke den peneste, kjekkeste, rikeste, tøffeste eller hva hun nå tenner på. Om du har sjangs på henne kommer du til å få vite det. Tro meg! Og du: Det å stirre på puppene hennes mens du sikler lett på bardisken til det blir en vakker liten dam og glemmer verden rundt deg gjør ikke at du får noe mer sjangs...

  • Diskuter eller kveruler når du får vite at du ikke får servering.

Du har fått vite at du ikke får noe mer. Det betyr at du ikke får noe mer - enkelt og greit. Vi har vurdert formen din, og funnet ut at du sannsynligvis er på eller over den grensen som skjenkekontrollørene går etter når de kommer på besøk for å se om vi gjør jobben vår riktig i forhold til alkoholloven. Du får oss ikke til å skifte mening, uansett hvor mye du krangler eller kverulerer. Du klarer ikke å komme med ett eneste argument vi ikke har hørt før. Ja, vi skjønner at du synes at det er kjipt å få avbrutt festen - men vi gidder ikke å risikere jobben for at du skal få lov til å fortsette den. Drikk litt mindre på vors neste gang, så klarer du kanskje å holde natta ut. Dersom du blir stående å krangle er sjansen større for at du ikke får komme inn på stedet neste gang, enn at du får mer servering den kvelden.

 

GJØR DETTE ISTEDET:

  • Vær tålmodig.

Alt du trenger å gjøre for å få servering er at du får øyekontakt med oss. Vi ser deg, og vi kommer til deg når det er din tur. Køen har vi i hodet. Men når du har fått øyekontakt er sjansen stor for at du blir servert før den idioten ved siden av deg som plystrer og veiver penger opp i trynet på oss - selv om han var der før deg.

  • Gi tips (avhengig av hvor i landet du er)

Det høres kanskje grådig ut, men om servicen er god, gi tips. Noen steder i landet (deriblant Oslo) er lønna delvis tipsbasert. Prisene er lagt opp til at du skal tipse. Koster ølen 66 kroner er normen å runde av til 70. Denne tipsen gjør at vi kommer opp på det som er en standard timelønn i andre yrker. Om servicen suger er det selvfølgelig helt greit å ikke tipse. Er servicen veldig god, vis at du setter pris på det ved å gi litt ekstra. Og om du bestiller en haug med drinker som tar tid å lage - gi god tips. Da vil vi huske deg som en som tipser bra i stedet for en som er en pain in the ass ;-)

Og du: Husk å gå ut for å ha det gøy, ikke lag bråk. Og gjør du noe du angrer på, husk at fylla IKKE har skylda!


Bilde: Zeafonso, FreeImages

//henrik//

 

#bar #uteliv #drinker #øl #vin #bartender #utesteder #pub #drikke #alkohol #drekkamer #dørvakter #servering

Norsk skole ødelegger barn!

Advarsel: Denne teksten inneholder noe generalisering. Vi har valgt å gjøre dette for å ikke måtte skrive en hel avhandling om temaet.

 

Bones, Broen, Rain Man, Big Bang Theory, Forrest Gump og Homeland. Alle disse seriene og filmene har noe til felles - de portretterer mennesker som er "spesielle". Vi lar oss underholde og fascinere av deres måte å jobbe på, og av deres manglende sosiale kompetanse. De blir fremstilt på en måte som gjør at vi liker dem. De blir heltene i serien eller filmen. Men hvordan behandler vi disse "spesielle" barna i Norge?

Opplæringsloven er ganske klar: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven." (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 5-1).

 

Men fungerer det? Og mer interessant: Får våre barn vokse opp til å utnytte sitt fulle potensial?

 

Våre påstander er:

Nei, det gjør det ikke! og:

Nei, det gjør de ikke!

 

Målsetningen til opplæringsloven er "forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar". Men den norske skolen jobber for at alle barn skal presses inn i et A4 format. Enhetsskolen er det samme som likhetsskolen. Og du skal være lik alle andre enten du har forutsetninger for det eller ei. Det er greit at vi er forskjellige utenpå, men inni SKAL vi være like!

Individuelt tilpasset undervisning i Norge i dag forstås slik at alle elever skal få undervisning som gjør at de oppnår samme generelle målsetning, samme kunnskapsmengde. Det er derfor vi har lite undervisning på "elitenivå". Ingen skal undervises på et høyere nivå enn andre.

For barn med psykiatriske diagnoser er denne holdningen lite god. For eksempel kan både barn med ADHD og barn i autismespekteret ha problemer med å tolke sosiale signaler. De har derfor ofte problemer med å være i store klasser. På den andre siden kan de yte veldig høyt faglig - dersom det legges til rette for det. Enkelte barn med ADHD blir langt roligere på skolen dersom de får høy stimulering.

Disse gruppene med elever synes å profitere på å bli undervist i små grupper som følger deres mestringsnivå. Der elevene mestrer godt bør de få lov til å styrte videre, for å ikke kjede seg eller bli demotivert. Der de ikke mestrer så godt kan man prøve med forskjellige tilnærminger først, men deretter rett og slett senke kravene. Det må få lov til å være greit at man ikke er god i alle fag. For eksempel kan håndskrift være et problem, og da kan PC være et alternativ, og skolen slutter å mase på håndskrift når eleven er i stand til å skrive sitt eget navn på en leselig måte.

Slik det er i dag vil skolen - ut fra sine egne forutsetninger - forsøke å følge opp. Dette fungerer dessverre ikke alltid! Landet er fullt av små skoler som ikke har råd til å sette inn kompetent lærerkraft. Andre skoler vil igjen være manisk opptatt av å følge læreplanen, slik at en elev som f eks viser klare talenter i matematikk ikke får utvikle dette i den farten som er naturlig for ham eller henne. - For læreplanen må følges. - Til punkt og prikke! Så setter man assistenter uten tilstrekkelig kompetanse - gjerne uten lærerutdanning - til å møte barna som har disse utfordringene.

 




Enkelte av disse barna har evner som langt overgår "normalen". Det å la dem få utvikle dette er viktig. Ikke bare for deres egen følelse av mestring, og at det vil styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet senere. Men også fordi samfunnet trenger dem.

Samfunnet trenger flest mulig enkeltindivider som er i stand til å gjøre noe mer, eller noe annerledes enn de fleste andre. Utrolig mange av nåtidens og fortidens store navn har hatt ulike formet for funksjonsvansker. Det være seg Tourettes, ADHD, blind, døv, autismespekteret, ALS (Stephen Hawking), bipolar, dysleksi, OCD, dyspraksi osv, osv.  Flere historiske personer som Einstein, Da Vinci, Edison, Newton og Churchill er i ettertid blitt "diagnosert" med både det ene og det andre, uten at vi her skal påstå at det er rett. Dog må det sies at de lett faller i kategorien "spesiell".

For barn med andre typer funksjonshemning enn psykiatriske, gjelder mye av det samme problemet. Vi har en integreringspolitikk her i Norge som gjør det vanskelig for funksjonshemmede barn å yte maksimalt. Mariann er hørselshemmet, så la oss bruke barn med nedsatt hørsel som eksempel:

Barn med nedsatt hørsel skal selvfølgelig ha gode muligheter for faglig kompetanse som alle andre. Det er også viktig at de integreres så godt som mulig, slik at de kan forholde seg til - og kommunisere med - normalthørende. Imidlertid er en normal klassesituasjon ofte vanskelig. Det er vanskelig å få med seg alt som blir sagt. Et litt vondt eksempel er den gutten som fikk nedsatt i orden og oppførsel for han satt så urolig på stolen. Han var plassert i midten av klasserommet, på egen pult, mens resten av klassen satt i hestesko rundt ham. Han skulle sitte slik i midten fordi han hørte dårlig. Men hver gang de andre i klassen snakket, snudde han seg mot den som snakket, og satt derfor urolig på stolen. 

En annen ting er at hørselshemmede barn vil dra ekstremt godt nytte av undervisning som er spesielt rettet mot dem: Tegnspråk, munnavlesning, forstå sin egen hørsel, opptrening av assosiasjonsteknikk, tolkning av kroppspråk osv. Slik det er i dag er det opp til foreldrene å bestemme om barnet skal lære seg tegnspråk. Alt det andre må barna lære seg på egenhånd.

Vi har sjelden problemer med å tenke oss at blinde barn utvikler en mer sensitiv hørsel. Vi tenker at de gjerne blir bra i musikk, og kanskje oppfordres de ekstra til å lære seg musikk. Det er derimot vanskeligere å tenke at alle andre funksjonshemninger også skaper overmestring. Dersom politiet hyppig hadde brukt hørselshemmede til å tolke folks kroppsspråk under avhør, ville ikke hørselshemmede bli sett på med mer respekt? Og burde ikke da samfunnet investere i å trene opp hørselshemmede barn som uansett vil dra nytte av evnene, selv om de ikke ender opp i avhørsrommet?

Mange barn med psykiatriske diagnoser (som ADHD, Tourettes, autismespekter osv) er kjent for at de har egne evner. Noen av dem er kjent for kreativitet, andre for å være i stand til å ha et ekstremt høyt fokus og spesialisering. Vi vet at Den Norske Enhetsskolen generelt sett tar dårlig vare på disse barna. De blir fort en plagsom utgiftspost i stedet for en både nåværende og kommende viktig ressurs.

Så hvilke "superkrefter" kan vi tenke oss at de ulike funksjonshemningene skaper? Hva slags ekstra opplæring bør de få? 

Har samfunnet råd til å gå glipp av mulighetene som ligger i disse barna?

Alternativet til å utvikle disse barna er dessverre at mange av dem faller igjennom. De har i utgangspunktet vanskelige liv, og blir slitne. De underyter i skolesammenheng eller dropper ut. Uføretrygd blir løsningen for en del av dem. For at barn med utfordringer skal klare seg god i dag må de ha gode evner, god støtte hjemmefra og helst noen interesser som gir dem mestringsfølelse og selvtillit. Skolen er for ofte en prøvelse for dem og ikke en arena for utvikling. Ja, det finnes spesialskoler som har et særdeles fokus på individuelt tilpasset undervisning, men de fleste av disse er faktisk - skremmende nok - kun aktuelle dersom barnevernet har overtatt omsorgen for barna.

Og for å berolige alle nevrotypiske og funksjonsfriske: Det finnes genier og overytere blant dere også. Og dere, og deres barn, må også få dra optimal nytte av en skole som virkelig forstår konseptet individuelt tilpasset undervisning.

 

For å stille et spørsmål til ettertanke: Kan du nevne en kjent maler det overhodet ikke var noe "rart" med? Hvis du kan, kan du antakelig så mye om kunst og kunstmaleres liv og levnet, at du kanskje bør dra å få sjekket deg selv ;-)

 

For deg som er interessert i en eller flere av de funksjonshemningene vi har tatt for oss her henviser vi til de forskjellige foreningene:

ADHD Norge   -   Norsk Tourette Forening   -   Autismeforeningen   -   Dysleksi Norge

Norsk Dyspraksiforening   -   Ananke, Norsk OCD forening   -   Hørselshemmedes Landsforbund

NevSom, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier

 

For å avrunde - her er et lite knippe kjente mennesker i forskjellige kategorier som har diagnoser. Legg merke til at noen av dem er med på flere lister, dette er fordi et sammensatt diagnosemønster ikke er uvanlig (linket til kildehenvisninger for hver enkelt person - de navnene som dukket opp uten en sikker kilde har vi droppet fra lista):

 

ADD/ADHD:

Justin Timberlake  -  Michael Phelps  -  Jamie Oliver

Jim Carrey  -  Howie Mandel  -  Ty Pennington

Woody Harrelson  -  Michelle Rodriguez  -  Russell Brand 

Bipolar:

Stephen Fry  -  Carrie Fisher  -  Russell Brand  -  Richard Dreyfuss

Beth Hart  -  Linda Hamilton  -  Nina Simone  -  Frank Sinatra  -  Peter Steele

Devin Townsend  -  Jean-Claude Van Damme  -  David Walliams  -  Catherine Zeta-Jones 

OCD (noen av disse har også diagnosen Tourettes - diagnosene går ofte hånd i hånd):

Leonardo DiCaprio  -  Billy Bob Thornton  -  David Beckham  -  Lena Dunham

Howard Stern  -  Justin Timberlake  -  Megan Fox  -  Joey Ramone  -  Howie Mandel

Tourettes Syndrom:

Tim Howard  -  Odd Nerdrum  -  Michael Wolff  -  Dash Mihok  -  James Durbin 

Autismespekter:

Susan Boyle  -  Paddy Considine  -  James Durbin  -  Daryl Hannah

Craig Nicholls  -  Gary Numan  -  Aleksander Vinter (aka Savant)  -  Matt Savage 

Dysleksi:

Kong Olav  -  Kong Harald  -  Trine Skei Grande  -  Erna Solberg

Knut Arild Hareide  -  Anne Grete Preus  -  John Irving  -  Ingvar Kamprad

Guy Ritchie  -  Whoopi Goldberg  -  Danny Glover  -  Kjell Inge Røkke

Noel Gallagher  -  Richard Branson  -  Steven Spielberg  -  Woody Harrelson 

 

 

//mariann og henrik//

 

#AHDH #tourettes #autisme #asperger #skole #enhetsskolen #barnevern #dysleksi #dyspraksi #hørselshemmet #spesialopplæring #spesialskole #OCD #tvangstanker #opplæringsloven #læreplan #funksjonshemmet

Oppskrift på lykke: 1 dl. spylevæske



Det er den tiden på året hvor bilen er konstant møkkete!

Noe irritert på at jeg ikke lenger kunne se ut av sidevinduene, dro jeg i dag for å vaske bilen. Jeg registrerte at jeg ikke var den eneste som benyttet godværet i dag til å få bilen vasket. Og ikke mindre enn to personer sto ved vaskehallen og fylte på med spylevæske. Våren er møkkete.

Etter at bilen var vasket, dro jeg i et litt bedre humør til butikken for å handle. Da jeg kom ut fra butikken registrerte jeg nok en bileier ved siden av min bil, som fylte på med spylevæske. Dette bekreftet jo mine tanker om at våren er møkkete.
Da den unge mannen så meg komme, hilste han blidt på meg. Dette var jo noe uvanlig, men har man nyvasket bil, kan man koste på seg et hyggelig "hei, hei" tilbake.

Da oppstod det et problem for den unge karen: Det var ikke plass til all spylevæsken i hans bil. Han hadde ca. en desiliter igjen i posen. Han henvendte seg derfor til meg og lurte på om jeg ville ha resten, for da slapp han å kaste det.

Nå er jeg stort sett villig til å være behjelpelig, dvs hvis har har nok tid og er i godt nok humør, og dessuten er gratis gratis. Så jeg takket ja, og åpnet panseret på bilen. Den unge herremannen skvettet så den resterende desiliteren i min bil. Jeg takket pent og sa at nå ville beholdningen min vare lenger. Han smilte, og jeg smilte. 

Da jeg kjørte ut av parkeringsplassen, møttes blikkene våre igjen, og vi begge smilte, enda en gang, og akkurat da kjente jeg at jeg var skikkelig glad. Ja, et godt stikk av lykke.

Så dagens oppskrift på lykke er:

- Ha 1. dl. spylevæske til overs.

- Løs et økonomisk problem sammen med en fremmed.

- Smil.

Til avslutning burde jeg nok i faktasynsingens ånd komme med noen moralske funderinger eller glupe ord. Imidlertid er jeg fremdeles rimelig fornøyd med dagen og har tenkt til å danse til yndlingsmusikken min, så det driter jeg i.

Ha en god dag, og tusen hjertelig takk til den aldeles galante unge herremannen; You made my day.


(Bilde: http://se.freepik.com/)

//Mariann

#lykke #spylevæske

Forsvar for Christian Grey


(Bilde: Company Magazine)

Jeg leste bøkene 50 Shades Of Grey sommeren 2012. Jeg syntes det var artig sommerlektyre, til tross for store mangler, som vampyrer, magi og drager. Det at bøkene skulle bli så omtalt overrasket meg litt.

Nå da filmen har kommet har jeg sett noe forundret på det engasjementet filmen har ansporet til. For meg er bøkene fiksjon. Jeg tolker dem ikke i lys av virkeligheten. Men det ser ut som om veldig mange andre gjør det.

Jeg ser at kvinnegrupper går til forsvar for heltinnen, Ana Steel, og tolker bøkene som forherligelse av vold mot kvinner. Jeg ser at BDSM- miljøet går til forsvar for deres egen livvstil, og kritiserer bøkene for ikke å fremstille livsstilen korrekt.

Det jeg ikke ser er noen som går i forsvar for mannen i bøkene, Christian Grey. Hvor er indignasjonen over at sexobjektet i en bok er en sterkt traumatisert mann? En mann som ble vanskjøttet og brennmerket før han var fire og som ble seksuelt utnyttet og  dominert fra han var femten?Når man leser bøkene ser man at Christain Grey ble så hjernevasket av sin kvinnelige overgriper, at han så på henne som en frelser i årevis.

50 Shades Of Grey er en fiksjon, som låner elementer fra virkeligheten. Det er nok forferdelig for de kvinner som har vært utsatt for mannlige rovdyr å lese disse bøkene, da det kan minne dem om deres egen smerte. Det er nok likeledes hårreisende å se en film som forherliger krig og vold, for dem som har opplevd dette på nært hold.Lik de som har mistet et barn vill kjenne på det når et barn dør i en film eller en bok.
Kultur låner alltid elementer fra virkelighet og blander det med fantasi.

Det må da også være like smertefullt for menn, som har vært utsatt for en traumatisk barndom, å lese bøkene.Tenk å ha vært utsatt for en liknende situasjon, og deretter finne en kopi av seg selv fremstilt som "hot" i bøker og på film. Videre forsvares den seksuelle utnyttingen av en tenåringsgutt med at det skjerpet ham og at han derfor bygget seg opp til å bli en rik mann. For svært mange unge menn som har blitt utnyttet er nok dette lite virkelighetsnært og repekstløst overfor dem.


(Bilde: Freeimages.com)

Når Grey's barndom nevnes i media, omtales den nærmest som en litt usannsynlig unnskyldning for Grey's karakter. Det virker som hans barndom avfeies med et skuldertrekk.
Om vi skal sammenligne bøkene med virkeligheten så er det på dette punkt at bøkene dessverre ikke bommer.
Alvorlig relasjonsskadde barn er mer utsatt for seksuelle rovdyr i barne- og ungdomsårene, de vokser opp og gjør mot andre som det har blitt gjort mot dem, og kan derfor bli perverterte.
Dette er alvorlig, men i debatten om Grey, glimrer det med sitt fravær.

Så hvor er mannsforkjemperene? Hvor er de som krever at også gutter skal ha rett på en trygg barndom og bli tatt på alvor? Hvorfor stor det ikke en "Mannsgruppa Ragna" og demonstrerte utenfor Colusseum Kino?

Hvorfor er det ikke engang et tema?

Hvorfor er det slik at vårt samfunn tåler så inderlig vel, den urett som rammet Christian Grey?

 

//Mariann 

 

#kvinnefronten #ottar #50shadesofgrey #50shades #BDSM #

Jenter! Skjerp dere!

Kjære jenter, kvinner, damer. Jeg har et lite hjertesukk å komme med til dere: Skjerp dere!

Bakgrunnen for dette er noe jeg stadig vekk har sett når jeg er på jobb som bartender, nå sist i helgen som var: Dere holder kjeft om menn/gutter som klår fordi dere er så vant til at det skjer, ikke vil skape dårlig stemning og at dere tror det er sånt dere må regne med. NEI, DERE MÅ IKKE DET!

De fleste menn klår nemlig ikke på dere når dere er ute på byen, det er et fåtall som står for disse tilnærmelsene, og vi som er seriøse i jobben vår godtar ikke slik oppførsel!

Si fra!

Opplever dere gutter som klår, og som ikke respekterer deres nei, si fra til vakta eller bartenderen på stedet. Få fjernet idiotene! Vi vil ikke ha dem der, dere vil ikke ha dem der, det absolutt overlegne flertallet av menn som ikke klår vil ikke ha dem der. Si fra!

Selvfølgelig vil man møte på en og annen idiot av en bartender eller dørvakt som trekker på skuldrene av det. Da foreslår jeg at du tar med deg gjengen du er ute sammen og forlater stedet, få gjerne med deg flere på veien. For jeg kan garantere at dersom folk stadig vekk forlater stedet pga en som ikke har skjønt at hånda hans ikke har noe på rompa di å gjøre, så vil politikken på utestedet endres kjapt.

Disse guttungene som klår sliter såpass med å sjekke damer på andre måter at de mener de er nødt til å klå for at de skal ha noe til runkebanken sin seinere på kvelden. Få dem ut, vekk, bort! De har ikke noe i utelivet å gjøre!

Nå sist endte det med at ei jente fikk nok, og gav drittungen en på trynet. Da hadde jeg fått beskjed om ham 2 sekunder tidligere, og jeg rakk ikke rundt bardisken før slaget traff. Når jeg til slutt får fyren ut, så får jeg vite at han har hatt hendene på omtrent alle damene på stedet i løpet av kvelden. Når jeg spør om hvorfor ingen har gitt beskjed, så er det fordi "vi tror at det er sånn det skal være", "fordi vi er vant til det", "fordi jeg ikke vil skape dårlig stemning", "fordi det er sånt man må regne med".

Nei! Det er ikke sånt dere må regne med! Nei! Det er ikke sånn det skal være!

Nei, du skaper ikke dårlig stemning dersom du sier fra. Det gjør imidlertid det avskummet som ikke har lært seg at ekte menn ikke klår - i alle fall så lenge han fremdeles er på stedet og lar de ekle ubåthendene hans dukke opp over alt der de ikke skal være. Gir du beskjed, og bartender eller vakt får krypet ut av stedet, så er det kanskje dårlig stemning en liten stund akkurat i det det skjer. Etterpå blir stemningen mye bedre fordi dere slipper å ha noe mer med denne triste unnskyldningen av et hankjønn å gjøre. Dere kan i stedet ha det hyggelig sammen med alle de ordentlige eksemplarene av oss i stedet. Vi som respekterer dere, vi som mener at menn og dere kvinner er likeverdige.

Så skjerp dere! Si fra når du blir utsatt for klåing! Ellers blir vi ikke kvitt søppelet!

(For å være helt ærlig, så hadde jeg personlig ikke sagt noe på om dere hadde tatt et godt tak i ballene på kreket, boret noen lange, skarpe negler inn og vridd hardt rundt - men som ansatt på et utested kan jeg ikke oppfordre til vold, selv om det går ut over noen som ikke fortjener å beholde forplantningsevnen. Si heller ifra, eller ta hevn utenfor stedet.)

 


Nei, denne bekledningen gir ingen rett til å klå! Du skal få lov til å ha kroppen din i fred!
(Bilde: Alexandria, publisert under Creative Commons 2.5)

Ja - bildet er clickbait, det kan hende det er noen av mitt eget kjønn som trenger å lese denne

 

//henrik//

Fosterhjemsplassering - til barnas beste?

I en artikkel i Aftenposten søndag blir det fortalt om foreldrene Sara og Nikolai som har fått hjelp av barnevernet til å bli gode foreldre. Det er jo bra at de har fått hjelp av en etat som har vært under mye kritikk, og at arbeidet som har blitt gjort har båret frukter - både for foreldrene og barna deres. Likevel sitter jeg igjen med et spørsmål.

Moren forteller at hun selv vokste opp hos fosterforeldre, hun ble flyttet i fosterhjem da hun var 15 måneder gammel. 15 måneder! Med andre ord burde hun - om man ser på barnevernets tiltro til fosterhjemsplasseringer - ha vokst opp i gode, trygge omgivelser, oppfulgt av gode, trygge voksne. Hvordan havner man så skjevt ut hos noen som skal være så mye bedre enn sine egne foreldre? Lærte hun ingenting om god omsorg i fosterhjemmet?

En NOVA-rapport fra 2010 konkluderer med at plasserte barn i det store og hele klarer seg dårligere enn barn som blir boende hos sin biologiske familie, selv om det er mangler ved omsorgen i hjemmet. Har biologisk tilknytning kanskje noe å si? Dette er selvsagt noe som stemmer dårlig med sosionomenes verdenssyn der det knapt finnes noe som heter biologisk påvirkning. Sosionomene vil alltid kjøre på med sitt mantra om at omgivelsene har alt å si - for uten det mantraet har ikke sosionomene lenger noen funksjon. Om omgivelsene har alt å si, burde ikke Sara ha lært noe av den gode omsorgen fra fosterhjemmet der hun bodde fra hun var 15 måneder gammel!?

Spørsmålet som jeg ikke har hørt noen ansvarlige stille etter denne rapporten er: Følges Barnevernloven § 4-1? "Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen." Eller: Er omsorgsovertakelse til barnets beste? Mye kan tyde på at det sjelden er det...

Og - til slutt: Hva tror du omsorgssvikt er? Mange tenker på omsorgssvikt som det som ofte kommer frem i avisene. Seksuelle overgrep, vold eller rusmisbruk. Men visste du at også ting som dårlig økonomi, at man er aleneforelder, har hatt en tidligere psykisk lidelse / psykisk knekk, eller det alltid svevende, sosionomvennlige og oftest subjektivt vurderte "dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling" (BVL §4-12 a). Overvekten av barnevernstiltak er hos aleneforeldre med dårlig råd. Moralen, om vi tolker SSBs tall må kanskje være: Er du alenemor som har hatt en psykisk knekk for noen år siden og har litt dårlig økonomi? Sørg for å holde deg under radaren! En fosterhjemsplassering for barna dine er sannsynligvis ingen garanti hverken for at de får det bedre, lærer noe om god omsorg eller på noen som helst måte får det bedre som voksne.


 

Alle innlegg i vår serie om barnevernet finner du her

 

//henrik//



#Barnevern #Fosterhjem #Fosterhjemsplassering #Omsorgsovertakelse #Barn #Foreldre #Familie #BLD

Å drepe tanker.

Det føles trist at dagen etter at jeg la ut et blogginnlegg om humor versus alvor i kampsaker, ble Charlie Hebdo, et satirisk magasin, angrepet av terrorister.
Magasinet forfektet tanker og holdninger som mange fant sårende. Men er sårede følelser verdt å drepe for?

Når vi mennesker blir såret og krenket hender det at vi ser for oss voldscenarioer, mordhandlinger og hevntokter. Dette fordi vi evner å mentalt forberede oss dersom vi selv, eller noen vi elsker, skulle komme i reell livsfare. Det er en del av vår naturlige selvoppholdelsesdrift. Så det å bli sint og tenke voldsomme tanker er greit, og det hjelper oss mentalt å takle våre følelser.

Mordene i Paris er imidlertid noe helt annet. Det dreide seg ikke om selvforsvar og overlevelsesinstinkt. Det ble ikke utført av personer som i øyeblikket var i livsfare. Det var planlagt.
Tanker om mord var ikke innfall i sinne. Det var nøye vurderte tanker som ble satt ut i handlinger.
Det ble besluttet at et bestemt tankesett var viktigere enn et annet tankesett.
Det ble besluttet at at det var vært å drepe for, at det var verdt mer enn 12 menneskeliv.

Slik jeg ser det har alle religioner og ideologier sitt utspring i den menneskelige hjerne. Dette selv om Gud eller Allah eksisterer utenfor oss selv. Det er i den menneskelige hjerne at guddom oppfattes og tolkes. Likeledes er det i den menneskelige hjerne at ideologier oppstår og trosretninger formes. 

Ettersom alt vi tenker og føler avhenger av at hjernen fungerer og at vi lever, så er våre liv det mest verdifulle vi har. Og menneskeliv er således mer verdifullt enn et sett med tanker.

Man kan ikke drepe tanker, men man kan drepe de personene som tenker dem, eller våger å ytre dem. Imidlertid forsvinner ikke tanker når man dreper mennesker. Ofrenes tanker blir stående som utropstegn i historien. Personene er borte men deres tanker lever videre. Tankene blir stående fastlåst i tid, uforanderlige og uslitelige. 

Tanker som får sveve rundt i en levende menneskehjerne derimot, utsettes for endringer. Ny informasjon tilkommer, nyanseringer oppfattes, hjernen modnes og utvikles. Et helt menneskeliv består av så mange tanker, og man ombestemmer seg og får ny innsikt.
Om man ønsker å fjerne en tanke, en religion eller en ideologi fra verdenskartet er det mer hensiktsmessig å få folk til å tenke på noe annet, helst noe mer oppbyggelig og konstruktivt.

Et mord er en absolutt handling. Det gir ikke rom for endring og utvikling hos offeret. Det dør med sine tanker intakte og alle muligheter om forsoning og enighet blir for alltid borte. Morderen taper kampen om tankene.
I Paris tapte terroristene kampen om tankene til det fulle. De drepte mennesker, men ikke deres tanker. Tvert i mot skapte ofrenes død et stor interresse for hva de sto for, hva de ble drept for. Og ettersom menneskeliv tross alt er viktigere enn tanker, beviste terroristene at deres tankesetts verdier har grunnleggende feil.

Jeg personlig var ikke godt kjent med magasinet Charlie Hebdon før denne hendelsen. Normalt sett har jeg stor respekt for hva folk velger å tro på, og synes at vi skal respektere mennesker for dem de er. Et satirisk magasin er derfor ikke midt i blinken for min mer godlynte humor. Men terroristene sørget for at magasinets budskap nådde frem til meg også. Je suis Charlie.




//mariann//

#JeSuisCharlie #ChalieHebdon #terrorisme

Humor - Kvinnefronten vs GTA V

Som mange andre har jeg fått med meg Kvinnefrontens krav om at GTA V skal fjernes fra butikkene. Årsaken er at man i spillet kan ha sex med prostituerte og deretter drepe dem. Dette oppfattes av Kvinnefronten som seksualisert vold.
En rekke tilhengere av spillet går i mot Kvinnefronten og påpeker at spillet er underholdning og at Kvinnefronten overdramatiserer spillets betydning for spillernes holdninger og moral. Deri ligger konflikten. Humor versus alvor.
Tråkker GTA V over grensen eller mangler Kvinnefronten humor?

Det vil alltid være vanskelig å sette rett grense mellom humor og alvor i det offentlige rom, ettersom humoristisk sans varierer fra person til person.  Hva vært enkelt individ tar alvorlig varierer også. Tråkker man over folks grenser vil humor lett oppfattes som sjikane, harselering eller rett og slett ondskapsfullt.
Skal vi da aldri bruke humor om alvorlige tema?

I Store medisinske leksikon på nettet står det: "Et psykologisk sunt individ kjennetegnes av en fleksibel og variert bruk av forsvarsmekanismer avhengig av situasjonen, samtidig som modne forsvarsmekanismer (sublimering, undertrykking) og mestringsteknikker dominerer (altruisme, humor, selvobservasjon)." 
Med andre ord er humor er måte å mestre stress, større påkjenninger og alvor.

Spørsmålet blir jo da om GTA V kan oppfattes som morsomt. GTA-spillene foregår i en helt klart umoralsk verden hvor vold og kriminalitet er hovedfokus. I en slik verden er det dessverre realistisk at prostituerte også forekommer. Slikt sett kan GTA oppfattes som realistisk. Imidlertid er det umoralske så gjennomført at det tipper over grensen til ironi og satire. Det finnes omtrent ingen "gode" karakterer i spillet. Reklameplakater, radioprat og selv det skyteglade politiet er kraftig parodiert i negativ retning.
Vi skal ikke glemme at det første GTA-spillet ble lansert på 90-tallet, i ironiens tiår. Det første av GTA-spillene som skapte stor debatt, GTA III, kom seilende på etterdønningene av ironien, i 2001.
GTA er ikke ment til å tas alvorlig.

Seksualisert vold, derimot, er svært alvorlig. Det er smertefullt og ydmykende for den som blir utsatt for dette. Psykologien til den som er overgriper må være skremmende mørk. Kvinnefronten gjør helt rett i å kjempe mot seksualisert vold, men å angripe et dataspill i denne sammenheng tyder på at de tar seg selv for alvorlig.
Når et individ, en gruppe eller en organisasjon tar seg selv for alvorlig, mister de fort muligheten for at andre tar dem alvorlig. Folk rygger tilbake fra gravalvoret og søker etter hyggeligere ting å forholde seg til. Slik er det med de fleste kampsaker og bevegelser.

Uansett hvilke kampsaker man står for, om man vil redde planeten, er for eller imot abort, ønsker å omvende alle til ens egen religion eller bekjempe global urettferdighet, så står man i fare for å miste både troverdighet og interesse om man ikke har noen form for humor med seg.
Vi har lett for å skygge tilbake for det som virker som rigiditet og fanatisme.
Har man noe å kjempe for må man kunne skille mellom det som er viktig å kjempe for, og det som blir masete støy for andre.

Jeg vil også at seksualisert vold skal bli et ikke-eksisterende fenomen verden over. Dog vil jeg med underfundig likestillingshumor stå fast ved at alle kvinnelige spillkarakterer - også de prostituerte - har like stor rett på å bli myrdet i GTA som de mannlige karakterene. Likestilling er likestilling.

Humor kan brukes til så mangt. Foruten å dempe stress for enkeltindivider, kan humor brukes til å endre folks holdninger, da det åpner for å tenke nytt. De færreste vil ha andres meninger banket inn i egne hoder, mens humor kan være sukkeret som får sterke meninger til å gli ned.
Dette ser vi oftest hos en rekke stand-up komikere som George Carlin, Eddie Izzard, Bill Hicks, Lenny Bruce, Stephen Fry og vår egen Dag Sørås.



Homofile ville nok neppe være like akseptert i dag om homofili aldri hadde blitt fremstilt med spøk og humor. Dersom homofiles rettighetter hadde blitt presset på flertallet av befolkningen kun som smertesak, og vi aldri hadde blitt sjarmert av dem, ville det rett og slett ikke vært nok velvilje i befolkningen til å fastsette noen rettigheter for dem.

Monty Pythons "Life of Brian" skapte en kjempedebatt om hvor grensene for blasfemi går. Filmen banet vei for at det ble mer akseptert å spøke med kristendommen. Eller rettere sagt: Religiøse mennesker. Filmens målskiver er som oftest mennesker og deres hang til å tro på det overnaturlige, ikke Gud og Jesus. Mer om dette her.

Humor gir oss mulighet til å se på oss selv med skrått blikk. Tar vi ting for bokstavelig og alvorlig kan vi velge å innta en annen holdning. Noen ganger kan humor hjelpe til med å finne artige løsninger på et problem.
For eksempel ville Kvinnefronten fått mer velvillige ører dersom de slutter å gå imot ivrige gamere, og heller kjører en kampanje for at neste GTA-spill skal ha prostituerte som skyter deg med en gang du prøver å drepe dem.

 

GAME OVER. 

//mariann//

#humor #kvinnefronten #GTA #spilldebatt

Fylla har skylda!

Som bartender får jeg høre denne ganske ofte når folk har gjort noe tåpelig (eller rett og slett driti seg loddrett ut). Sorry, folkens. Det holder ikke!

"Fylla har skylda" kan du bruke når du i alkoholrusen har havna til sengs med noen du kanskje normalt ikke hadde tatt med deg hjem for å danse sengetango, rett og slett fordi alkoholen demper din kritiske sans til det annet kjønn (eller det samme kjønn, om du foretrekker å kjøre i den filen). Du kan ikke bruke den unnskyldningen om du har slåss eller kjørt i fylla. Du kan ikke bruke den unnskyldningen dersom du har oppført deg som en idiot på byen og klart å bli nektet inngang på et utested for evig og alltid. Du kan ikke bruke den unnskyldningen dersom du har vært utro mot kjæresten.

For det jeg ser, som en edru person som serverer deg, er at når du blir full, så kommer ditt indre jeg frem. Jo oftere jeg serverer deg, jo mer ser jeg hva slags menneske du egentlig er. Og jeg legger merke til hva du helst ikke bør drikke - fra en bartenders eller dørvakts synspunkt. For noen finner frem den kranglete siden av seg når de drikker tequila, andre når de drikker brunt brennevin osv. Jeg har enkelte gjester som får drikke hva de vil, men ikke det de ikke klarer å takle, fordi jeg har lært dem å kjenne.

Jeg endte tilbake i utelivsbransjen fordi jeg elsker å jobbe i den. For 99,9 prosent av gjestene - i alle fall på de stedene jeg har jobbet - er hyggelige mennesker som takler alkoholen, kjenner sine grenser, vet når de skal stoppe, eventuelt tar i mot beskjeden om at de har fått nok på en bra måte. De koser seg ute, flørter, synger med på låter og er i generelt godt humør. Jeg har sett folk som har kjæreste drikke seg gode og fine i farta og flørte masse, men som likevel holder andre på en armlengdes avstand fordi de er sammen med noen. Jeg har også hatt folk som har levert bilnøkkelen sammen med første bestilling, nettopp fordi de vet at de kan bli fristet til å ta bilen hjem på natta.

Så - tilbake til deg jeg startet med. Fylla har skylda. Nei, det har den ikke!

Du har skylda!

Det er faktisk du som har ett eller annet i tankegangen din som gjør at du føler for å sloss.
Det er du som innerst inne er en kverulant som får deg til å argumentere om at du ikke er full så lenge at du blir en pain in the ass for samtlige som jobber på stedet, og som konsekvens blir nektet adgang i lengre eller kortere tid.
Det er du som innerst inne tenker at det sikkert ikke er så nøye om du kjører litt bil selv om du har drukket øl, shots og drinker gjennom en hel kveld - for du kan jo kjøre bil, og det er sikkert ikke noen promillekontroller ute nå.
Det er du som valgte å gå lengre enn den flørtingen du og din partner/kjæreste har blitt enige om er greit, og endte opp i en seng du aldri har ligget i før.
Og det er du som har et så skrudd syn på det motsatte kjønn at du mener det er helt greit å klå og grafse på dem. (Her skal det sies at mitt eget kjønn er i overvekt av de som klår - men det skjer også den andre veien. Hva jeg mener om de gutta som gjør dette kommer jeg sikkert til å ta opp en eller annen gang i fremtiden).

Alle disse handlingene - og de fleste andre som fylla får skylda for - er dine egne handlinger. De tingene du har sagt og gjort kommer ikke fra alkoholen, de kommer fra deg. Muligens et sted dypt inne i deg som du kanskje ikke er i kontakt med daglig, men det kommer fra deg - ingen andre.

Så husk det før neste gang du skal ut: Det er ingen andre enn deg selv du kan legge skylda på. Sørg for at du hygger deg, eller dra hjem om du ikke gjør det. Det er nemlig ditt valg!

//henrik// 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Mars 2017 » Oktober 2016
faktasynsing

faktasynsing

46, Oslo

Vi, Mariann og Henrik, er evige partners in crime, fra vennskap til ekteskap, fra ekteskap til business. I tillegg til temaet for bloggen kommer vi til å skrive om andre aspekter ved livet samt våre egne interesser.

Mariann - Utdannet barnevernpedagog, men jobber ikke lenger i yrket. Filosoferer om mangt og meget.
Kommer sannsynligvis også til å skrive om: Filmer, TV-serier, bøker og spill.

Henrik - Er tilbake i utelivsbransjen etter noen år i "vanlig jobb" som selger i elektronikkbransjen. Jobber i dag som bartender på Cacadou i Oslo og som dørvakt for Youngstorvet Vertskap. Har av og til tanker som kan provosere enkelte.
Kommer sannsynligvis også til å skrive om: Filmer, TV-serier, musikk, spill, elektronikk, reiser.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits